Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

beret

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk, av provençalsk ‘lue’; samme opprinnelse som barett

Betydning og bruk

militær alpelue

berettige

verb

Uttale

beretˊtige

Opphav

fra tysk; av rett (

Betydning og bruk

kvalifisere, rettferdiggjøre
Eksempel
- berettige noen til noe;
- at han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
Eksempel
- et berettiget krav;
- et berettiget ønske;
- en berettiget mistanke

Faste uttrykk

være berettiget til
ha rett til; være kvalifisert til
festivalen er berettiget til støtte

beredt

adjektiv

Uttale

beretˊt

Opphav

perfektum partisipp av berede

Betydning og bruk

forberedt, parat

Eksempel

være beredt på alt;
være beredt på overraskelser;
være beredt på skuffelser

beretter

substantiv hankjønn

Uttale

beretˊter

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

forfatteren er en glimrende beretter

berettigelse

substantiv hankjønn

Uttale

beretˊtigelse

Betydning og bruk

grunn (, 7), rett (

Eksempel

loven har sin berettigelse

- eksistensberettigelse

berette

verb

Uttale

beretˊte

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

fortelle, meddele

Eksempel

hva har du å berette?
øyevitner kunne berette om redselsfulle episoder

Nynorskordboka 1 oppslagsord

beret

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk, av provençalsk ‘hue’; same opphav som barett

Tyding og bruk

militær alpehue