Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
838 treff
Bokmålsordboka
829
oppslagsord
bare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
bargen, bergen
‘berge’
Faste uttrykk
bare seg
avholde seg, dy seg
hun kunne ikke
bare
seg for å le
Artikkelside
bar
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
barr
;
beslektet
med
børste
(
1
I)
Betydning og bruk
grener og kvister av nåletrær
som etterledd i ord som
granbar
Faste uttrykk
i baret
bli lurt, dumme seg ut
de gikk rett i baret
;
der tråkket han skikkelig i baret
Artikkelside
bare
1
I
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
utelukkende på det vilkår at
;
hvis
(
2
II
, 1)
Eksempel
han skvetter bare noen ser på ham
;
bare du ikke forsover deg, skal alt gå bra
innleder en leddsetning som uttrykker ønske eller frykt
Eksempel
den som bare visste
;
bare hun kommer snart
;
bare han ikke faller!
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(4)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
bar
5
V
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
berr
;
av
gammeldansk
bar
Betydning og bruk
naken
,
udekket
Eksempel
gå med
bar
overkropp
ublandet
(1)
,
ren
(4)
Eksempel
drikke whiskyen
bar
mest i
bestemt form
: ikke annet enn
;
jamfør
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
hun er jo
bare
barnet
;
dette er den blotte og
bare
galskap
brukt
forsterkende
;
jamfør
bare
(
3
III
, 4)
Eksempel
så lett som
bare
det
i eder:
det var da som
bare
pokker!
Faste uttrykk
bar mark
mark uten snø
for bare livet
av all kraft
springe for bare livet
for sitt bare liv
som om det gjaldt livet
han våget ikke for sitt bare liv å røpe noe
på bar kvist
før løvet er kommet
stå på bar bakke
være uten eksistensmidler
Artikkelside
bekjent
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
bekjenˊt
Opphav
fra
lavtysk
;
av
bekjenne
Betydning og bruk
som en kjenner til
;
kjent
Eksempel
gjøre seg
bekjent
med noe eller noen
brukt som substantiv: person som en kjenner
;
kjenning
(
2
II)
Eksempel
en
bekjent
av meg
;
mange av mine
bekjente
deltok på møtet
Faste uttrykk
meg bekjent
etter hva jeg vet
;
så vidt jeg vet
det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
som bekjent
som alle vet
en får som bekjent bare én barndomstid
så vidt meg bekjent
etter hva jeg vet
;
så vidt jeg vet
så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
være bekjent av
kunne forsvare uten skam
;
kunne stå for
en holdning vi ikke kan være bekjent av
;
føre en politikk vi kan være bekjent av
Artikkelside
skuespill
,
skuespell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
drama
(1)
,
teaterstykke
Eksempel
spille i et skuespill
;
skrive skuespill
det å late som
;
forstillelse
Eksempel
det var bare
skuespill
spennende, interessant begivenhet
Eksempel
være vitne til litt av et skuespill på Stortinget
Faste uttrykk
spille skuespill
gjøre seg annerledes enn en virkelig er
;
forstille seg
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
:
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
en
halv
seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
;
snu seg
halvt
på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
enkelt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
form av
enkel
Betydning og bruk
som forekommer i ett eksemplar eller én gang
;
som ikke er sammensatt
;
enkel
(1)
,
enkeltvis
(1)
Eksempel
vi kjenner bare til ett
enkelt
tilfelle
;
oppløse noe i sine
enkelte
bestanddeler
;
han satset på bare to enkelte løp denne sesongen
Faste uttrykk
den enkelte
hvert enkelt menneske
;
enkeltindivid
samfunnet og den
enkelte
hver enkelt
det enkelte mennesket
;
hver og en
dette får hver enkelt ta stilling til
Artikkelside
slakte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
slachten
, av
slan
‘slå’
Betydning og bruk
avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
Eksempel
slakte
grisen til jul
;
laksen ble slaktet rett på båten
drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
Eksempel
hele landsbyen ble
slaktet
av opprørerne
kritisere svært hardt
;
nedsable
(1)
Eksempel
forestillingen ble
slaktet
av kritikerne
;
opposisjonen slakter regjeringens forslag
hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
Eksempel
banden stjal biler og
slaktet
dem
;
utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å
slakte
den
Faste uttrykk
slakte ned
drepe en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr
på grunn av
sykdom
og lignende
de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
bare
1
I
bara
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø med
bar
(
4
IV)
;
leggje bar (på)
Artikkelside
bare
2
II
bara
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
bargen, bergen
‘berge’
Tyding og bruk
refleksivt
:
Faste uttrykk
bare seg
la vere, halde seg ifrå
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
bar
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barr
;
samanheng
med
bust
Tyding og bruk
greiner og kvister med nåler og skjelforma blad
som etterledd i ord som
furubar
granbar
einebar
Faste uttrykk
gå i baret
bli lurt, dumme seg ut
dei gjekk rett i baret
;
han heldt å tråkke i baret
Artikkelside
staffasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
staffieren
med fransk ending
;
jamfør
staffere
Tyding og bruk
pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
Døme
fri for staffasje
;
utsegnene hans er bare staffasje
dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv
;
dekorativ utsmykking
Artikkelside
skitkasting
,
skittkasting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å snakke nedsetjande og stygt til eller om nokon eller noko
;
dritslenging
Døme
dette er bare lygn og skitkasting
;
eg er lei denne skitkastinga
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
bare seg
Tyding og bruk
la vere, halde seg ifrå
;
Sjå:
bare
Døme
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
dy seg
Tyding og bruk
halde seg, la vere,
bare seg
;
Sjå:
dy
Døme
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
båre
1
I
,
bår
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barar, barir, bǫrur
,
av
lågtysk
bare
;
samanheng med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
berereiskap av to parallelle stenger samanbundne med noko som tener til bereflate
Døme
leggje den skadde på båra
trillebår
likkiste
Døme
leggje ein krans på båra
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 83
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100