Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
147 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
attende
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
áttjándi
Betydning og bruk
ordenstall til 18 (18.)
Eksempel
Ludvig den
attende
–
Ludvig 18.
;
attende
mai
–
18. mai
Artikkelside
attende
2
II
adverb
Opphav
opphavlig
att
(
eller
å
)
ende
Betydning og bruk
tilbake
Artikkelside
sigma
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
attende bokstav i det greske alfabetet (σ, Σ)
i matematikk: stor bokstav (Σ) brukt som tegn for sum
Artikkelside
Nynorskordboka
144
oppslagsord
attende
adverb
Uttale
-enˊde
Opphav
opphavleg
att
(
eller
å
)
ende
Tyding og bruk
tilbake
,
attover
Døme
dei vart fort jaga attende
;
kome attende
om tid:
langt attende i tida
i
overført tyding
:
kome attende til ei sak
om tidlegare tilhøve
eller
tilstand som blir oppretta igjen:
tilbake
(3)
Døme
krevje pengane attende
;
dra søknaden attende
om utvikling til ringare
eller
tidlegare tilhøve:
Døme
folketalet går attende
;
det går attende med dei
att (på same staden)
Døme
halde attende
i
overført tyding
: lenger bak
;
etter
(
2
II)
Døme
stå attende
–
stå til atters
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
víka
,
víkja
Tyding og bruk
dra seg bort frå
;
flytte seg til sides eller attende
Døme
fienden vik attende
;
vike av frå kursen
;
blikket hennar veik til sides
;
sjå på noko utan å vike med blikket
fjerne seg til føremon for noko anna
;
gje bort,
overlate
(3)
,
avstå
(2)
Døme
vike plassen som leiar
;
solskinet fekk vike for regn og ruskevêr
;
eg lyt vike for å sleppe til andre
;
andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning
;
den koselege gata måtte vike for store kontorbygg
;
dagen måtte vike for natt
ikkje handle eller vere i tråd med noko
;
unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
Døme
vike frå ansvaret sitt
;
bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp
;
boka vik unna det verkelege spørsmålet
ikkje kome i vegen for
;
stanse og vente på
;
jamfør
vikeplikt
Døme
ein må vike for ambulansen
;
her må bilar vike for syklistar
;
normalt skal ein vike for trafikk frå høgre
;
motorbåtar skal vike for seilskuter
gje etter for
;
bøye av
Døme
vike for lova
;
til slutt måtte ho vike av for presset
;
eg vik ikkje ein millimeter
Faste uttrykk
på vikande front
i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
;
på defensiven
Artikkelside
gjere vendereis
Tyding og bruk
snu attende utan å ha nådd fram
;
Sjå:
vendereis
Døme
ekspedisjonen må gjere vendereis
Artikkelside
vendemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
og
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
særleg
i
idrett
: stad der ein snur og tek same løypa attende
Artikkelside
reskript
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
rescribere
‘skrive attende’
Tyding og bruk
i Danmark-Noreg: skriftleg påbod frå kongen til ein eller fleire bestemte personar eller myndigheiter
;
til skilnad frå
forordning
(2)
Døme
eit kongeleg reskript til fogden
Artikkelside
kråle
1
I
kråla
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
crawl
;
same opphav som
kravle
Tyding og bruk
symje med å føre armane skiftevis fram over vatnet og attende under vatnet medan føtene går opp og ned
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkorta
kl.
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
dra snuten til seg
Tyding og bruk
dra seg attende
;
Sjå:
snute
Artikkelside
snute
2
II
,
snut
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
snuðra
‘snuse, vêre’
Tyding og bruk
ytste del av munn og nase på dyr
Døme
hunden slikka seg om snuten
munn på menneske
;
kjeft
(1)
Døme
hald snuten din!
person, individ
;
jamfør
hovud
(2)
Døme
det blir 500 kr per snute
framstikkande del av noko
;
snyt
(
1
I)
,
snyte
(
1
I)
Døme
sko med lange snutar
Faste uttrykk
dra snuten til seg
dra seg attende
Artikkelside
gjegne
3
III
gjegna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gegna
Tyding og bruk
møte
(
2
II)
sperre for
;
drive attende
;
jage
;
gjete
(
1
I)
Døme
gjegne (inn) krøtera
svare, ta til motmæle (mot)
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100