Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

arkiv

substantiv intetkjønn

Uttale

arkiˊv

Opphav

gjennom latin; fra gresk arkheion ‘regjeringsbygg’, av arkhe ‘opphav, styre’

Betydning og bruk

  1. (systematisk ordnet) samling av dokumenter, ting og lignende
    Eksempel
    • digitalt arkiv;
    • legge brevet i arkivet;
    • har du sett i arkivet?
  2. bygning, rom med arkiv (1)
Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa, kausativ til stupe

Betydning og bruk

  1. la flytende masse størkne i en form
    Eksempel
    • støpe knapper, kuler, lys;
    • støpe vegger, kjellergolv (av betong)
    • i overført betydning:
      • dressen sitter som støpt;
      • stoffet må støpes om i en dramatisk form;
      • støpe alle i samme form – ensrette
  2. sette inn på riktig plass
    Eksempel
    • materialet er støpt inn – satt på plass, for eksempel i et arkiv
Artikkelside

bygge

verb

Opphav

norrønt byggja; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) mure eller tømre;
    lage til
    Eksempel
    • bygge et hus;
    • bygge veier;
    • bygge skip og båter;
    • fuglene bygger reir;
    • de bygde modellfly
  2. Eksempel
    • bygge et land
  3. utvikle muskelmasse
    Eksempel
    • trene hardt og bygge muskler
  4. skape, utvikle
    Eksempel
    • bygge sin egen tilværelse;
    • ha en idé å bygge videre på;
    • bygge tillit mellom partene

Faste uttrykk

  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
  • bygge inn
    føye inn (i noe annet)
    • skapene er delvis bygd inn i veggen
  • bygge luftslott
    legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
    fantasere
  • bygge ned
    trappe ned;
    redusere
    • styringen av mediene bygges ned
  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo
  • bygge om
    endre (en bygning)
    • setrene blir bygd om til fritidsboliger
  • bygge opp
    sette sammen;
    utvikle
    • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
    • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
  • bygge på
    • gjøre en bygning større;
      lage til et tilbygg
      • huset er bygd på i senere tid
    • være basert på;
      ha som grunnlag for
      • bygge på tidligere erfaringer;
      • vurdere studiene som oversiktene er bygd på
  • bygge seg opp
    bli større;
    vokse
    • fiskebestanden bygde seg opp
  • bygge til
    oppføre som tilbygg
    • to etasjer er bygd til
  • bygge ut
    • gjøre mer effektiv;
      utvikle
      • jernbanenettet ble bygd ut
    • utvide, forsterke
      • bygge ut kapasiteten
  • Roma ble ikke bygd på én dag
    et stort arbeid krever sin tid
Artikkelside

statsarkiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokalt arkiv for dokumenter fra statlige myndigheter i et visst område
Artikkelside

bygge opp

Betydning og bruk

sette sammen;
utvikle;
Se: bygge
Eksempel
  • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
  • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
Artikkelside

saksnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer (1) som identifiserer sak i et arkiv
Artikkelside

divan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk; fra persisk ‘skriv, arkiv’

Betydning og bruk

lang, polstret benk uten ryggstø eller armlener til å ligge på
Artikkelside

klipparkiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arkiv med utklipp fra aviser, tidsskrifter eller lignende
Artikkelside

bildearkiv, billedarkiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arkiv (1) for bilder, særlig fotografier
Eksempel
  • politiets bildearkiv
Artikkelside

digitalisere

verb

Opphav

av digital

Betydning og bruk

omgjøre til siffer (1);
gjengi analoge (1 data med digitale data
Eksempel
  • digitalisere et arkiv
  • brukt som adjektiv
    • digitalisert informasjon;
    • digitaliserte boksamlinger
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

arkiv

substantiv inkjekjønn

Uttale

arkiˊv

Opphav

gjennom latin; frå gresk arkheion ‘regjeringsbygg’, av arkhe ‘opphav, styre’

Tyding og bruk

  1. (systematisk ordna) samling av dokument, ting og anna
    Døme
    • digitalt arkiv;
    • leggje brevet i arkivet;
    • arkivet til institusjonen
  2. bygning, rom med arkiv (1)
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside

ufullkomen, ufullkommen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er komplett (2);
    ufullstendig, mangelfull
    Døme
    • ufullkomne arkiv
  2. som ikkje er fullkomen (2);
    med visse lyte
    Døme
    • mennesket er ufullkome
Artikkelside

statsarkiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokalt arkiv for dokument frå statlege styresmakter i eit visst område
Artikkelside

kome for dagen

Tyding og bruk

bli funnen eller kjend;
Sjå: dag
Døme
  • eit stort arkiv har kome for dagen
Artikkelside

byggje opp

Tyding og bruk

setje saman;
utvikle;
Sjå: byggje
Døme
  • byggje opp tenestetilbodet;
  • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
  • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
Artikkelside

nedlåst

adjektiv

Tyding og bruk

som er låst ned
Døme
  • materialet legg nedlåst i eit arkiv
Artikkelside

platearkiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

lydarkiv, ljodarkiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arkiv av lydopptak
Artikkelside
Side 1 av 3