Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

arier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra sanskrit arya ‘høybåren’

Betydning og bruk

  1. om historiske forhold: person i India eller Iran som talte et indoeuropeisk språk
  2. i nazistisk språkbruk: person av nordisk opphav

arie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk aria ‘luft, utseende, arie’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med air

Betydning og bruk

sangstykke for solostemme med tonefølge fra orkester, særlig i opera

obligat

adjektiv

Opphav

fra latin, av obligare ‘forplikte’

Betydning og bruk

  1. forpliktet, foreskrevet, etter skikk og bruk
    Eksempel
    • obligate former
  2. i musikk, om instrumentalstemme: som ikke kan utelates
    Eksempel
    • arier med obligat fiolin

arisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør arier

Betydning og bruk

som gjelder ariere

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ariar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå sanskrit arya ‘høgboren’

Tyding og bruk

  1. om historiske tilhøve: person frå India eller Iran som talte eit indoeuropeisk språk
  2. i nazistisk språkbruk: person av nordisk opphav

arie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk aria ‘luft, utsjånad, arie’, frå gresk aer ‘luft’; samanheng med air

Tyding og bruk

songstykke for solorøyst med tonefølgje frå orkester, særleg i opera

arisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør ariar

Tyding og bruk

som gjeld, skriv seg frå ariarane