Avansert søk

519 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten a;
    • stor A;
    • A er den første bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Eksempel
    • kammertonen er enstrøken a
  3. merke på noe som kommer først
    Eksempel
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • få A på masteroppgaven

Faste uttrykk

  • fra A til B
    fra et sted til et annet
  • fra A til Å
    fra begynnelse til slutt
  • har en sagt A, får en si B
    har en først begynt på noe, får en fullføre det

a 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ar

a 3, à

preposisjon

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som ad (2

Betydning og bruk

til, opp, på, for;
Eksempel
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 runder à 2 km

a 4

preposisjon

Opphav

fra italiensk, samme opprinnelse som ad (2; jamfør a (3

Betydning og bruk

med, i, på, for;
jamfør a cappella og a konto

a 5

interjeksjon

Betydning og bruk

bare i utrop
Eksempel
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

paranoia

substantiv hankjønn

Uttale

paranåiˋa

Opphav

fra gresk ‘vanvidd’, av para og nus ‘vett, forstand’; jamfør para-

Betydning og bruk

  1. i medisin: foreldet og utdatert betegnelse på visse vrangforestillinger, for eksempel forfølgelsesvanvidd;
  2. følelse av å være forfulgt, ofte uten rot i virkeligheten;
    overdrevent stor mistenksomhet

Giss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med giss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav;
Sjå: bokstav

og annet

Betydning og bruk

(også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
forkortet o.a.;
Sjå: annen
Eksempel
  • han lovet berømmelse, penger og annet;
  • ved hjelp av genteknologi og annet;
  • advokater, journalister og andre

fra A til B

Betydning og bruk

fra et sted til et annet;
Sjå: A

Nynorskordboka 304 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det

a 2

symbol

Tyding og bruk

symbol for måleininga ar

a 3, à

preposisjon

Opphav

frå fransk; samanheng med ad

Tyding og bruk

til, opp, for, på;
Døme
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 rundar à 2 km

a 4

preposisjon

Opphav

frå italiensk, same opphav som ad; jamfør a (3

Tyding og bruk

med, i, på, for;
jamfør a cappella og a konto

a 5

interjeksjon

Tyding og bruk

berre i utrop
Døme
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

paranoia

substantiv hankjønn

Uttale

paranåiˋa

Opphav

frå gresk ‘vanvidd’, av para- og nus ‘vit, forstand’; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. i medisin: forelda og utdatert nemning knytt til visse vrangførestillingar til dømes forfølgingsvanvit;
  2. kjensle av å vere forfølgd, ofte utan rot i røyndomen;
    overdrive sterk mistru

giss-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Giss-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med giss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss

gir 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; av gire (3

Tyding og bruk

  1. det å gire (3, vike av, skjere ut
    Døme
    • vere laus på giren el. vere på ein girom båt, slede o a: ha lett for å skjere ut til sides
  2. strøyming i vatn

stor bokstav

Tyding og bruk

bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
til skilnad frå liten bokstav;
Sjå: bokstav