Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

veive

verb

Opphav

norrønt veifa

Betydning og bruk

Eksempel
  • veive med armene;
  • gå og veive med en kniv

veiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Betydning og bruk

  1. (rettvinklet) utstående arm på veivaksel

Nynorskordboka 2 oppslagsord

veive

veiva

verb

Opphav

norrønt veifa

Tyding og bruk

svinge, veifte, vifte med noko
Døme
  • veive med armane;
  • gå og veive med ein kniv

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  1. (rettvinkla) utbøying på veivaksling