Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • naboen passer huset i ferien;
  • de glemte å passe tiden;
  • pass dine egne saker!
  • jeg passet hunden sist torsdag

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere;
    • pass deg for ulven!
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av

passe seg for

Betydning og bruk

ta seg i vare for;
Se: passe
Eksempel
  • en må passe seg for hva en sier;
  • jeg passet meg for å provosere;
  • pass deg for ulven!

rolle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, opprinnelig ‘papirrull’; samme opprinnelse som rulle (2

Betydning og bruk

  1. person eller figur som en skuespiller skal framstille
    Eksempel
    • få rollen som den slemme ulven;
    • dette er en viktig rolle i filmen
  2. replikker eller innslag av sang og dans som en skuespiller skal framføre i et teaterstykke eller en film;
    Eksempel
    • lære rollen sin
  3. i overført betydning: måte å framstille seg på som ikke gjenspeiler hvordan en virkelig er
    Eksempel
    • spille rollen som streng far
  4. part eller del av noe med en bestemt funksjon eller status;
    oppgave, plass
    Eksempel
    • få en avgjørende rolle i bedriften;
    • medienes rolle i samfunnet
  5. uskrevne regler og mønstre for oppførsel og handlemåte, særlig knyttet til en bestemt sosial posisjon eller status
    Eksempel
    • laget følte ikke at treneren tok rollen sin på alvor

Faste uttrykk

  • falle ut av rollen
    1. glemme innlært rollespill;
      jamfør rolle (1, 2)
      • skuespilleren falt ut av rollen og glemte replikkene sine
    2. glemme eller komme ut av en innlært måte å være på;
      glemme seg, miste tråden;
      jamfør rolle (1, 5)
      • han falt helt ut av rollen som hyggelig kelner
  • ha utspilt sin rolle
    være uten betydning
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham

den store, stygge ulven

Betydning og bruk

det største problemet;
Se: ulv
Eksempel
  • prøve å framstille motstanderen som den store, stygge ulven;
  • strømutgifter er den store, stygge ulven for små bedrifter

ulv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Betydning og bruk

rovdyr av hundefamilien med gråhvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Eksempel
  • få øye på en ulv;
  • ulven tar elg;
  • ulvens hyl;
  • norsk ulv

Faste uttrykk

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • prøve å framstille motstanderen som den store, stygge ulven;
    • strømutgifter er den store, stygge ulven for små bedrifter
  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
  • kaste til ulvene
    sette i en krevende situasjon eller møte en vanskelig motstander
    • debutanten ble kastet til ulvene mot serielederen
  • rope ulv
    slå alarm
    • det er for tidlig å rope ulv, men utviklingen går feil vei;
    • en skal vokte seg for å rope ulv, ulv i utide
  • sulten som en ulv
    svært sulten
  • tute med de ulver som er ute
    gjøre som dem en omgås
  • ulv i fåreklær
    uredelig person som forsøker å spille harmløs
    • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær

ville til livs

Betydning og bruk

Se: liv, ville
  1. ønske eller forsøke å ta livet av
    Eksempel
    • mange vil ulven til livs
  2. få slutt på
    Eksempel
    • han vil rasismen til livs

spore 3

verb

Opphav

av spor

Betydning og bruk

  1. følge spor
    Eksempel
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år tilbake;
    • årsaken til problemene kan spores langt tilbake
  2. bruke elektroniske spor til å følge med på hvor noe (for eksempel en pakke eller en mobiltelefon) befinner seg
    Eksempel
    • spore en postsending;
    • redningssentralen sporet mobiltelefonen
  3. Eksempel
    • det er absolutt bedring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    1. gå av sporet
      • toget sporet av i svingen
    2. lede over på noe helt annet;
      jamfør avsporing (2)
      • en debatt som sporet helt av
  • spore opp
    lete etter og finne;
    oppspore

vise seg

Betydning og bruk

Se: vise
  1. la noen se seg
    Eksempel
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • vis deg ikke her mer!
    • ulven har vist seg nær byen
  2. komme til syne
    Eksempel
    • sola viste seg ikke på flere dager
  3. prøve å imponere;
    Eksempel
    • ungdommer som liker å vise seg
  4. oppføre seg (på en bestemt måte)
    Eksempel
    • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
    • vis deg nå som en mann!
  5. bli klart;
    bli åpenbart
    Eksempel
    • det viste seg å være riktig

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

den store, stygge ulven

Tyding og bruk

det største problemet;
Sjå: ulv
Døme
  • få nokon til å sjå ut som den store, stygge ulven;
  • dårleg økonomistyring er den store, stygge ulven for mange musikarar

ulv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; av latin uvula ‘drue’

Tyding og bruk

Døme
  • sjå ulven bak i halsen på nokon

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien med gråkvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Døme
  • få auge på ein ulv;
  • ulven jaktar på hjort;
  • høyre hyl frå ulv;
  • norsk ulv

Faste uttrykk

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • få nokon til å sjå ut som den store, stygge ulven;
    • dårleg økonomistyring er den store, stygge ulven for mange musikarar
  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
  • kaste til ulvane
    setje i ein krevjande situasjon eller møte ein vanskeleg motstandar
    • ungjenta vart kasta til ulvane allereie i sesongpremieren
  • rope ulv
    slå alarm
    • eg ser ingen grunn til å rope ulv;
    • ein skal vere varsam med å rope ulv, ulv i utide
  • svolten som ein ulv
    veldig svolten
  • tute med dei ulvane ein er i lag med
    gjere som dei ein er i lag med
  • ulv i fåreklede
    uærleg person som prøver å spele harmlaus
    • av og til er storebroren min ein ulv i fåreklede

spore 3

spora

verb
kløyvd infinitiv: spora

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

telemetri

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -metri

Tyding og bruk

automatisk overføring av data over større avstandar ved hjelp av telekommunikasjon
Døme
  • forskarane spora ulven ved hjelp av ein GPS-sendar og telemetri;
  • pasienten vart overvakt med telemetri

peile

peila

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; av eldre lågtysk pegelen

Tyding og bruk

  1. finne retninga til noko ved hjelp av kompass, radiosignal eller liknande, for å fastslå ein posisjon
    Døme
    • ho er ekspert på å peile mobilsignal
  2. måle djupn eller høgd på (væske i behaldar)
    Døme
    • peile motorolja

Faste uttrykk

  • peile inn
    1. lokalisere (radiosendar eller liknande)
      • dei peila inn den radiomerkte ulven ein gong i veka
    2. gradvis orientere seg mot
      • dei peilar seg inn mot yrke med høg løn

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

  1. fot på klodyr
    Døme
    • ulven låg med hovudet på labbane;
    • hunden kjem med labben
  2. fot eller hand på menneske
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utanpå tynnare sokk eller strømpe)
  4. noko som liknar ein labb (2, 1), til dømes nedste enden på ein harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gje labb
    særleg om hund: halde fram eine framlabben
    • hunden gav labb;
    • Passopp, gje labb!
  • kontant på labben
    med pengesetlar frå hand til hand
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • vere rask på labben
    reagere hurtig
  • vere tung på labben
    gjere noko på ein tungvinn eller klønete måte

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

  1. ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
    Døme
    • frisk hud;
    • eg får alltid tørr hud om vinteren
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Døme
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på skip

Faste uttrykk

  • få tjukk/tjukkare hud
    bli mindre kjenslevar;
    tole meir kritikk
    • ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
    • eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
  • få/kome under huda
    bli nær fortruleg med;
    få kjennskap til det inste hos nokon
    • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
    • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • ha tjukk hud
    tole mykje kritikk;
    ikkje vere kjenslevar
    • ho har tjukk hud etter mange år i politikken
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • krype under huda
    gjere sterkt inntrykk på
    • orda hans kraup under huda på meg
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • urein hud
    hud med kviser og liknande