Avansert søk

129 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • lyse som den klareste stjerne;
    • klar, kjølig høstluft;
    • tåken lettet og lufta ble klarere
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikke omtåket;
      edru
    2. med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

vannbærer, vassbærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bærer vann
  2. i overført betydning: person som er hjelper for en stor stjerne (5)

supernova

substantiv hankjønn

Opphav

av super- og nova

Betydning og bruk

stjerne (1) som eksploderer og dermed lyser veldig sterkt

stjernespekket, stjernespekka

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er full av stjerner
    Eksempel
    • stå under en stjernespekket himmel
  2. som er full av berømte personer;
    jamfør stjerne (5)
    Eksempel
    • en stjernespekket konsert

stjernemerke

verb

Betydning og bruk

merke med stjerne (3)
Eksempel
  • stjernemerke de kursoriske kapitlene
  • brukt som adjektiv:
    • et stjernemerket hotell

stjerne i boka/margen

Betydning og bruk

anerkjennelse;
ros;
Eksempel
  • prosjektet fikk enda en stjerne i boka;
  • arrangøren fikk en stjerne i margen etter den velorganiserte konserten

være født under en lykkelig stjerne

Betydning og bruk

være født til hell og lykke (etter en oppfatning om at stjernenes stilling i det øyeblikket en person blir født, avgjør den videre skjebnen);

stjerner i øynene

Betydning og bruk

øyne som lyser av glede eller begeistring;

ha en høy stjerne

Betydning og bruk

være godt likt;
Eksempel
  • hun har en høy stjerne hos ledelsen

stå skrevet i stjernene

Betydning og bruk

være bestemt av skjebnen;
Eksempel
  • det stod nok skrevet i stjernene at hun skulle bli forfatter

Nynorskordboka 66 oppslagsord

ess 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk es; frå latin as, romersk mynteining

Tyding og bruk

  1. spelkort med høgaste verdi;
    einar i kortspel
    Døme
    • ha tre ess på hand;
    • få utdelt spar ess;
    • ess er verdt 14 poeng
  2. flinkaste eller gjævaste person;
    Døme
    • ho var esset på laget

vassberar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ber vatn
  2. i overført tyding: person som er hjelpar for ei stor stjerne (5)

supernova

substantiv hokjønn

Opphav

av super- og nova

Tyding og bruk

stjerne (1) som eksploderer og dermed lyser veldig sterkt

stellar, stellarisk

adjektiv

Opphav

av latin stella ‘stjerne’

Tyding og bruk

som gjeld stjernene
Døme
  • solar og stellar stråling

cirkumpolar, sirkumpolar

adjektiv

Uttale

sirkumpolaˊr

Opphav

frå nylatin; førsteleddet av latin circum ‘omkring’

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er særmerkt for polområda
    Døme
    • ei cirkumpolar dyreart
  2. om stjerne: som står nær ein av polane og derfor aldri kjem under horisonten

stjernespekka

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er full av stjerner
    Døme
    • stå under ein stjernespekka himmel
  2. som er full av kjende personar;
    jamfør stjerne (5)
    Døme
    • ein stjernespekka film

stjerneskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue (1, 1) med spor på hovudet som dannar eit kryss eller ei stjerne

stjerne i boka/margen

Tyding og bruk

anerkjenning;
ros;
Sjå: stjerne
Døme
  • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
  • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga

vere fødd under ei lykkeleg stjerne

Tyding og bruk

vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden);
Sjå: stjerne

stjerner i auga

Tyding og bruk

auge som lyser av glede eller begeistring;
Sjå: stjerne