Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
297 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • du er sterkere enn meg;
    • hun er sterkest i beina
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmidler
    2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

tøle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

oftest i flertall: utstyr, saker, småting;
Eksempel
  • pakke sammen tølene sine;
  • lete i tølene sine
Artikkelside

motanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anke (1, 2) en kan levere etter at motparten har anket, særlig brukt i saker der ingen av partene har fått fullt medhold
Eksempel
  • de leverte motanke og krevde full frifinnelse;
  • motanken ble avvist
Artikkelside

aktuell

adjektiv

Uttale

aktuelˊl

Opphav

gjennom fransk, fra senlatin actualis ‘virksom’; beslektet med akt (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i den aktuelle situasjonen;
    • den aktuelle datoen
  2. som har interesse eller er på tale (akkurat nå);
    av betydning i en viss sammenheng;
    Eksempel
    • aktuelle saker;
    • spørsmålet er høyst aktuelt;
    • aktuelle reisemål;
    • aktuelle kandidater;
    • en aktuell bok;
    • aktuell informasjon;
    • hun er aktuell med ny bok;
    • det aktuelle programmet ble sett av mange;
    • jeg skal ringe hvis det blir aktuelt;
    • det er ikke aktuelt å flytte
    • brukt som substantiv:
      • dagsnytt og aktuelt
Artikkelside

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • naboen passer huset i ferien;
  • de glemte å passe tiden;
  • pass dine egne saker!
  • jeg passet hunden sist torsdag

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere;
    • pass deg for ulven!
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av
Artikkelside

valgteknisk samarbeid

Betydning og bruk

  1. samarbeid mellom politiske partier for å sikre posisjoner eller flertall for saker
  2. om eldre forhold: listeforbund
Artikkelside

valgteknisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder framgangsmåten ved et valg (2)

Faste uttrykk

  • valgteknisk samarbeid
    1. samarbeid mellom politiske partier for å sikre posisjoner eller flertall for saker
    2. om eldre forhold: listeforbund
Artikkelside

snurrepiperi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘verdiløse saker’

Betydning og bruk

  1. hverdagslig ting som har blitt sjelden over tid og derfor interessant å samle på;
    Eksempel
    • han samlet på alt av antikviteter og snurrepiperier
  2. unødvendige formaliteter eller detaljer;
    Eksempel
    • drive med juridisk snurrepiperi
Artikkelside

snuse i

Betydning og bruk

stikke nesen i (andres saker);
Se: snuse
Eksempel
  • snuse rundt i folks privatliv
Artikkelside

snuse

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute (1

Betydning og bruk

  1. kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa;
    lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. Eksempel
    • gå og snuse
  3. i overført betydning: være nær ved å oppnå noe
    Eksempel
    • idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
  4. bruke snus (2)
    Eksempel
    • noen av dem har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
    • snuse rundt i folks privatliv
  • snuse opp
    oppspore
Artikkelside

Nynorskordboka 141 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    2. gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    1. gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside

snop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; jamfør snope

Tyding og bruk

søte saker;
Døme
  • øydeleggje tennene med snop
Artikkelside

tøle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: utstyr, saker, småting;
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene sine og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine
Artikkelside

motanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

anke (1, 2) ein kan levere etter at motparten har anka, særleg brukt i saker der ingen av partane har fått fullt medhald
Døme
  • dei leverte motanke på erstatningskrava dei ikkje fekk medhald i;
  • påtalemakta kravde motanke
Artikkelside

aktuell

adjektiv

Uttale

aktuelˊl

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin actualis ‘verksam’; samanheng med akt (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i den aktuelle situasjonen;
    • den aktuelle datoen
  2. som har interesse eller er på tale (nett no);
    viktig i ein viss samanheng;
    Døme
    • eit aktuelt spørsmål;
    • aktuelle saker;
    • eit høgst aktuelt tema;
    • aktuelle reisemål;
    • aktuelle kandidatar;
    • ei aktuell bok;
    • ein aktuell film;
    • aktuell informasjon;
    • ho er aktuell med ny bok;
    • det aktuelle radioprogrammet vart diskutert;
    • det kan bli aktuelt med innstrammingar;
    • det er ikkje aktuelt å flytte
    • brukt som substantiv:
      • dagsnytt og aktuelt
Artikkelside

valteknisk samarbeid

Tyding og bruk

  1. samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
  2. om eldre forhold: listesamband
Artikkelside

valteknisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld framgangsmåten ved eit val (3, 2)

Faste uttrykk

  • valteknisk samarbeid
    1. samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
    2. om eldre forhold: listesamband
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

forliksråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør råd (3

Tyding og bruk

råd (3, 3) som meklar, og i enkelte tilfelle fell dom, i sivile saker
Døme
  • medlemene av forliksrådet;
  • saka vil bli behandla i forliksrådet
Artikkelside