Bokmålsordboka
dikkedarer
substantiv hankjønn
| flertall | |
|---|---|
| ubestemt form | bestemt form |
| dikkedarer | dikkedarene |
Opphav
trolig flertall av dansk foreldet dikkeda ‘fjas, narrestrek(er)'Betydning og bruk
unødvendige formaliteter eller detaljer;
fiksfakseri
Eksempel
- omgjøre en beslutning uten videre dikkedarer;
- det er så mange dikkedarer med henne