Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 488 oppslagsord

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

lide tap;
miste
Eksempel
- tape en formue;
- tape interessen for noe;
- han tapte balansen og falt
- brukt som adjektiv
  de tapte årene;
  den tapte generasjonen
- brukt som substantiv
  ta igjen det tapte
lide nederlag;
bli slått
Eksempel
- tape en krig;
- kampen var tapt på forhånd
- brukt som adjektiv
  den tapende part;
  kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

det tapte paradis
forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
gi tapt
gi opp, komme til kort
laget måtte gi tapt i finalen
gå tapt
gå til spille, bli borte
fire menneskeliv gikk tapt
ikke være tapt bak en vogn
ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
ingenting å tape
ingen egentlig risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
miste/tape av syne
miste øyekontakt med;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
målet er ikke tapt av syne
slaget er tapt
seieren eller målet er uoppnåelig
innse at slaget er tapt;
slaget er tapt for veiprosjektet
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
tape seg
1. forringes i utseende eller kvalitet;
  falme
  han taper seg med årene;
  orkesteret har tapt seg
2. bli (gradvis) borte;
  svinne hen
  veien taper seg i tett tåke;
  minnene tapte seg med årene
tape/miste sitt hjerte til
bli forelsket i
han mistet sitt hjerte til henne;
amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
tape terreng
miste makt, popularitet eller lignende
tape terreng på verdensmarkedet

Artikkelside

holde en sak varm

Betydning og bruk

holde interessen oppe for en sak;

Se: varm

Eksempel

stille opp på intervju for å holde saken varm

Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

som har høy temperatur;
som gir varme;
het (1)
Eksempel
- varmt og kaldt vann;
- rykende varm suppe;
- ovnen var gloende varm;
- være svett og varm;
- varmt i været;
- turen går til varmere strøk;
- det er fire grader varmere enn normalt;
- årets varmeste dag
- brukt som substantiv:
  servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
- en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
- varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
- et virkelig varmt sinne
- brukt som adverb:
  det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
- en varm takk;
- et varmt smil;
- varme ord;
- være for et rausere og varmere samfunn
- brukt som adverb:
  snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
- følge et varmt spor

Faste uttrykk

bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda

Artikkelside

ukomplisert

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er komplisert;

enkel (4), grei (1)

Eksempel

en enkel og ukomplisert sak;
hun hadde et ukomplisert svangerskap

Artikkelside

la tvilen komme tiltalte til gode

Betydning og bruk

la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape;

Se: tvil

Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet (om hva som er rett, best, sant eller lignende);

rådvillhet, uvisshet

Eksempel

det hersker sterk tvil om dette;
han er i tvil om han skal takke ja til tilbudet;
det er ikke tvil i min sjel om at dette er det rette;
skifte mellom tvil og tro

Faste uttrykk

dra/trekke i tvil
ikke være overbevist om noe;
tvile på noe eller noen
motivet hennes ble dratt i tvil;
trekke rapporten i tvil
feie all tvil til side
overbevise (noen) helt om noe
ha sine tvil
være usikker;
tvile
heve over all tvil
være helt sikkert
det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten
la tvilen komme tiltalte til gode
la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape
reise tvil
skape tvil eller mistro om noe
så tvil om
skape tvil eller usikkerhet om noe
de sår tvil om planen har noe for seg
under tvil
brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet
de stemte ja under tvil
uten tvil
helt sikkert
dette er uten tvil den beste løsningen

Artikkelside

rett tid

Betydning og bruk

tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;

frist;

Se: tid

Eksempel

betal regningen til rett tid

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

tidsaspekt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

side ved en sak som gjelder tid;

jamfør aspekt (1)

Eksempel

legge vekt på tidsaspektet ved planen

Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
dansing
Eksempel
- svinge seg i dansen;
- spille opp til dans;
- trø dansen;
- bli dratt med på dansen;
- danse en munter dans
- - krigsdans
  - pardans
  - ringdans
  - selskapsdans
tilstelning med dans (1);
dansemoro
Eksempel
- gå på dans;
- dans på lokalet
musikkstykke til å danse etter;
en viss type dans (1)
Eksempel
- lære en ny dans;
- bulgarske danser;
- komponere danser
dans (1) som kunstform
Eksempel
- studere dans;
- konkurrere i dans;
- undervise dans
urolig bevegelse som minner om dans (1)
Eksempel
- en svale i vill dans;
- nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

by opp til dans
1. be noen om å danse (1) med en
  by sin utkårede opp til dans;
  han ble bydd opp til dans
2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
  samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
  orkesteret bød opp til dans med fengende låter
3. i overført betydning: ta initiativ (1);
  utfordre noen
  laget bød opp til dans i andre omgang;
  opposisjonen byr regjeringen opp til dans
dans på roser
enkel eller sorgløs sak
livet er ingen dans på roser;
denne yrkesveien er ingen dans på roser;
rent økonomisk er det ingen dans på roser
dansen rundt gullkalven
strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
bli advart mot dansen rundt gullkalven;
situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
en annen dans
(bli) en annen, strengere ordning;
en motsatt situasjon;
andre boller
fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
ute av dansen
ikke lenger være blant de aktive, ledende;
ute av konkurransen
utøveren er ute av dansen i konkurransen;
selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen

Artikkelside

Nynorskordboka 506 oppslagsord

tilnærming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nærme seg nokon eller kvarandre (og vere meir imøtekomande)
Døme
- ei tilnærming mellom aust og vest
forsøk på å flørte (1) eller leggje an på nokon
Døme
- seksuelle tilnærmingar;
- gjere tilnærmingar;
- avvise tilnærmingar
måte å nærme seg ei sak på
Døme
- prøve ei anna tilnærming;
- dette er ei velkjend tilnærming til problemet;
- spørsmålet krev ei meir vitskapleg tilnærming
framstilling som liknar eller ligg i nærleiken av det som er røynleg eller sant
Døme
- talet må tolkast som ei tilnærming

Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

vere i brann;
stå i loge;
flamme (2, 1);
jamfør brennande (1)
Døme
- låven brenn;
- det brann hos grannen;
- det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld;
skine sterkt
Døme
- himmelen brann i vest;
- stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme;
bli svidd
Døme
- graset brann og visna bort
forbrenne (1, 2)
Døme
- næringsemne som brenn i cellene
vere eller kjennast heit
Døme
- føtene brann i skoa;
- blodet brenn i årene
svi (1, 2), verkje (1)
Døme
- halsen brann av tørste;
- såret brann
ha sterke kjensler for noko;
vere intenst oppteken av noko;
kjenne sterk trong eller lyst;
jamfør brennande (2)
Døme
- brenne av lyst til å hjelpe;
- brenne for ei sak;
- ho brenn for miljøet;
- han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
1. ikkje få selt noko ein vil bli av med
  brenne inne med varene
2. ikkje få seie noko ein vil ha fram
  brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
1. brenne til det er oppbrukt
  lyset brann ned
2. bli heilt øydelagd i brann
  huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp;
huset brann opp
brenne ut
1. brenne til det ikkje er noko att
  bålet har brunne ut;
  bilen brann ut
2. om sjukdom: slutte å vere aktiv
  gikta har brunne ut

Artikkelside

ukomplisert

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er komplisert;

enkel (4), grei (1)

Døme

ei enkel og ukomplisert sak;
ho hadde ein ukomplisert svangerskap

Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

som har høg temperatur;
som gjev varme;
heit (1)
Døme
- varmt og kaldt vatn;
- rykande varm suppe;
- omnen var gloande varm;
- vere sveitt og varm;
- varmt i vêret;
- reise til varmare strøk;
- det er to grader varmare enn normalen;
- måndag blir den varmaste dagen denne veka
- brukt som substantiv:
  servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
- ein varm genser
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
- måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
- bli opphissa og varm
- brukt som adverb:
  gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
- ein varm smil;
- varme ord;
- ei varm røyst;
- arbeide for eit varmare samfunn
- brukt som adverb:
  tale varmt for noko
fersk, ny
Døme
- følgje eit varmt spor

Faste uttrykk

bli varm i trøya
venje seg til forholda
eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
dei nye blir varme i trøya etter kvart
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

Artikkelside

la tvilen kome tiltalte til gode

Tyding og bruk

la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape;

Sjå: tvil

Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);

rådville, tviking

Døme

det har vore tvil om avgjerda var rett;
det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
eg er i tvil om kva eg skal gjere;
det rår tvil om opphavet;
skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

dra/trekkje i tvil
ikkje vere overtydd om noko;
tvile på noko eller nokon
forklaringa vart trekt i tvil;
retten drog påstanden i tvil
feie all tvil til side
overtyde (nokon) heilt om noko
ha sine tvil
vere uviss;
tvile
heve over all tvil
vere heilt sikkert
la tvilen kome tiltalte til gode
la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
reise tvil
skape tvil eller mistru om noko
så tvil om
skape tvil eller uvisse om noko
advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
under tvil
brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
utan tvil
heilt sikkert
utan tvil var ho den beste kandidaten

Artikkelside

tidsaspekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

side ved ei sak som gjeld tid;

jamfør aspekt (1)

Døme

leggje vekt på tidsaspektet ved planen

Artikkelside

rett tid

Tyding og bruk

tidspunkt som høver for ei sak eller hending;

frist;

Sjå: tid

Døme

betal kontingenten i rett tid

Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
- ho køyrde ungane til skulen;
- dei reiste til Arendal;
- du må gå til dokteren;
- han følgde henne til døra;
- dei drog frå stad til stad;
- han spelte ballen til spissen
- brukt som adverb:
  folk strøymde til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
- ta av til høgre ved det gule huset;
- dei veik til sides;
- eg vakna til ein ny dag;
- dei synte til ei tidlegare sak;
- ho smilte til kollegaen;
- han snudde ryggen til dei;
- huset har utsyn til sjøen;
- brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
- vinden auka frå liten kuling til full storm;
- han vil bli til noko stort;
- dei såg teikn til betring;
- trollet vart til stein
- brukt som adverb:
  pasienten frisknar til;
  isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
- kontoret står til rådvelde;
- huset er til leige;
- mange var til stades
- brukt som adverb:
  det står bra til med henne;
  dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
- han arbeidde frå sju til tre;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- vi har budd her frå 2013 til i dag;
- kontoret er ope frå ti til to;
- reisa tek to til tre timar;
- deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
- åkeren når ned til elva;
- eg stod i vatn til knea;
- eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
- alt til si tid;
- vi blir ferdige til våren;
- dei flyttar inn til jul;
- kan du vente til seinare?
- dei møttest til same tid kvar dag;
- eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
- slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
- ho fekk boka til gjennomsyn;
- eg treng ein reiskap til å grave med;
- vi kledde oss til fest;
- har du pengar til taxi?
- dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
- kommoden har ein skuff til å låse;
- er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
- episoden var opphav til mykje krangling;
- han hadde god grunn til å gråte;
- ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
- eg høyrer til her;
- eleven knytte seg til læraren;
- ho er veldig bunden til bestemora;
- vi drikk vatn til maten;
- han blir rekna til familien;
- det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
- du er ikkje gammal nok til å vere med;
- jakka er for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
- har du nøkkelen til huset?
- ho er mor til jenta;
- det er hunden til naboen
Døme
- han ligg til sengs med influensa;
- no må de setje dykk til bords;
- det kom framande til gards;
- vi reiser til fjells i helga;
- vi har hytta til låns;
- bilen er til sals;
- eg har løn til gode;
- heldigvis kom dei til rette;
- flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei;
frukten var berre til pynt;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på;
gje opp (som kjelde eller liknande)
dei viste til særs gode resultat;
han viser til statistikk

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 488 oppslagsord

tape 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

holde en sak varm

Betydning og bruk

Eksempel

varm

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ukomplisert

Betydning og bruk

Eksempel

la tvilen komme tiltalte til gode

Betydning og bruk

tvil

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

rett tid

Betydning og bruk

Eksempel

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tidsaspekt

Betydning og bruk

Eksempel

dans

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 506 oppslagsord

tilnærming

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

brenne 1I

brenna

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

ukomplisert

Tyding og bruk

Døme

varm

tape 2

brenne 1

til 3

tid 1