Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
983 treff
Bokmålsordboka
482
oppslagsord
avpublisering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
avpublisere
;
det å fjerne en sak, side
eller lignende
fra internett
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre
;
ferdselsåre
;
forkortet
v.
Eksempel
utbedre
veien
;
anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat
vei
;
asfaltere veien
;
krysse veien
som etterledd i ord som
gangvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
,
til forskjell fra
fortau, veiskulder
eller lignende
Eksempel
gå ut i
veien
;
sauene går midt i
veien
laget eller ryddet åpning eller passasje
Eksempel
hun brøytet seg vei gjennom folkemengden
;
løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
rute eller strekning fra et sted til et annet
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 1)
Eksempel
en gate med trafikk begge
veier
;
legge veien om butikken
;
oppleve noe på veien hjem
;
finne rette veien
som etterledd i ord som
hjemvei
skolevei
lengde
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Eksempel
ha lang
vei
til skolen
;
den korteste
veien
mellom to punkter er en rett linje
bevegelse eller gang mot et mål
;
reise
Eksempel
vi er på vei hjem
;
vi får begi oss på vei
i overført betydning
: forløp eller måte å handle for å nå et mål på
;
retning
(2)
,
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil
;
i ord som
klesvei
og
matvei
brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer
;
i ord som
luftvei
(1)
og
urinvei
Faste uttrykk
alle veier fører til Rom
det fins mange måter å nå et mål på
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
gjøre/lage vei i vellinga
gjøre noe raskt og effektivt
;
få ting unna
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
gå veien
gå slik en ønsker det skal gå
;
lykkes
alt går veien for henne nå
i vei
av gårde
;
av sted
de la i vei
;
han skulle straks i vei
uten stopp
;
uhemmet
hun snakket i vei om alt mulig
;
de skrev ivrig i vei
i veien
på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
han står i veien, så jeg ser ingenting
;
ungene er alltid i veien
brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer
eller lignende
sykdommen kom i veien for ferieplanene våre
;
alt arbeidet kom i veien for familielivet
brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
hva er i veien med deg?
det er ingenting i veien med fantasien hennes
;
det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
ikke gå av veien for
ikke ha noe mot å gjøre noe
;
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
;
hun går ikke av veien for å si det hun mener
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være en god idé
;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien
;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
legge hindringer i veien
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
legge hindringer i veien for byutviklingen
;
regelverket la mange hindringer i veien for oss
på god vei
i ferd med å bli
han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
på lang vei
på stor avstand
;
i vid omkrets
vi hørte konserten på lang vei
på vei
på tur til
;
på reise til
hvor er du på vei?
hun er på vei til India
i ferd med (å gjøre eller bli) noe
de er på vei til å skilles
;
han var akkurat på vei til å ringe deg
;
hun er på vei til å bli frisk
brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
hun er sju måneder på vei
;
hvor langt er du på vei?
rydde av veien
drepe noen
han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
fjerne helt
alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til
;
testamentet ryddet all tvil av veien
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
ta på vei
bli sint
;
fare opp
han tar på vei for ingenting
;
ikke ta slik på vei
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Artikkelside
avpublisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å fjerne en artikkel, sak, side
eller lignende
fra internett
Eksempel
avisen avpubliserte saken etter at de oppdaget feilene
;
nettsiden er avpublisert
Artikkelside
bred
,
brei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
breiðr
Betydning og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden
;
motsatt
smal
,
til forskjell fra
lang
og
høy
(
2
II)
Eksempel
en
bred
gate
;
være
bred
over skuldrene
;
et
bredt
smil
;
et rikt område med brede bygder
;
male med den bredeste penselen
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
huset er ti meter langt og fem meter
bredt
som omfatter mye eller mange
;
vidstrakt
Eksempel
et bredt utvalg av matvarer
;
bred
enighet
;
de
brede
lag av folket
;
drøfte en sak på
bredt
grunnlag
;
et bredt spekter av tiltak for å nå målene
;
nå ut til et bredere publikum
utpreget
;
folkelig
(2)
Eksempel
snakke bred østfolddialekt
;
han snakket med bred amerikansk aksent
brukt som
adverb
:
snakke
bredt
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge
;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder
;
overalt
hun har reist vidt og
bredt
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiðr
Betydning og bruk
enkel, klar, lettfattelig
Eksempel
en
grei
sak
;
få en
grei
forklaring
;
få et
greit
svar
;
han er
grei
å forstå
brukt som adverb
han svarte greit på alle spørsmålene
om person:
omgjengelig
,
real
(
4
IV
, 2)
Eksempel
greie
folk
;
en
grei
fyr
;
hun er ikke så
grei
å ha med å gjøre
om tilstand: i orden,
problemfri
Eksempel
det er
greit
!
det er ikke alltid så
greit
praktisk
(3)
Eksempel
en
grei
ordning
;
det hadde vært
greit
å vite det
;
finne den greieste måten å gjøre det på
;
det ville vært greiere om du kom i morgen
brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
Eksempel
nettsidene fungerer greit
;
jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
myrkr
Betydning og bruk
som er uten lys
;
lite
eller
ikke opplyst
;
motsatt
lys
(
2
II
, 2)
Eksempel
mørke
høstkvelder
;
det blir tidlig
mørkt
;
det var stummende
mørkt
i kjelleren
;
jeg må gå før det blir
mørkt
;
det ble brått mørkere ute
;
de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
om farge: som nærmer seg svart
Eksempel
hun har
mørkt
hår og grønne øyne
;
alle var kledd i
mørke
klær
;
han hadde
mørk
dress i bryllupet
;
det er
mørke
skyer på himmelen
brukt som
adverb
:
han er
mørk
blond
;
gardinene har en mørk rød farge
om lyd: som ligger lavt på toneskalaen
;
dyp
(
2
II
, 3)
,
grov
(4)
Eksempel
hun har en
mørk
stemme
;
instrumentet har en
mørk
klang
alvorlig
(2)
,
dyster
,
håpløs
(1)
;
trist
(2)
Eksempel
mørke
utsikter
;
et
mørkt
punkt i vår historie
;
forskeren tegnet et
mørkt
bilde av framtiden
;
vi prøver å holde motet oppe, selv i de
mørkeste
stundene
brukt som
adverb
:
det ser
mørkt
ut for henne
;
de så
mørkt
på situasjonen
ukjent
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Eksempel
den
mørke
middelalderen
Faste uttrykk
et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie
;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
securus
‘bekymringsløs’
Betydning og bruk
som ikke medfører fare eller risiko
;
ufarlig, trygg
Eksempel
isen er
sikker
;
bygge bedre og sikrere veier
;
her er det
sikkert
for flom
;
ha en
sikker
stilling
;
velge det sikreste alternativet
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skuddsikker
trafikksikker
til å stole på
;
pålitelig
Eksempel
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
et
sikkert
middel mot forkjølelse
;
sikre tegn og varsler
;
trekke sikre slutninger
;
det skal være
sikkert
og visst
brukt som
adverb
:
trolig
,
sannsynligvis
Eksempel
hun er
sikkert
kommet
som ikke er i tvil
;
urokkelig
, overbevist
Eksempel
ha en
sikker
tro på noe
;
de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet
;
vær du
sikker
!
som ikke er ustø eller vaklende
;
stø
Eksempel
være
sikker
på hånden
brukt som
adverb
:
skyte
sikkert
;
arbeide jevnt og
sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
Artikkelside
vid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víðr
Betydning og bruk
med stor bredde og utstrekning
Eksempel
vide
sletter
;
vidt
utsyn
;
den store,
vide
verden
;
være kjent i
vide
kretser
;
buksa har blitt litt
videre
i livet
som omfatter mye
Eksempel
kultur er et
vidt
begrep
;
en
vid
definisjon
;
i ordets videste betydning
brukt
som adverb
: langt
Eksempel
reise
vidt
omkring
;
være vidt bereist
;
nå går det for
vidt
!
brukt som forsterkende adverb: svært
Eksempel
ord med
vidt
forskjellig betydning
Faste uttrykk
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
på vidt gap
helt åpen
;
vidåpen
sette døra på vidt
gap
;
stå med munnen på vidt gap
Artikkelside
stø
4
IV
,
støe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǿða
Betydning og bruk
holde oppe, oppreist eller på plass
;
støtte
(
2
II
, 1)
,
hjelpe
Eksempel
stø pasienten til senga
;
jeg stødde henne over golvetu
;
stø
seg på albuen
lene
(
2
II)
mot noe stabilt
;
halle
Eksempel
stø
seg på rekkverket
;
eleven stødde hodet mot hendene
;
stø ryggen mot en stein
;
jeg må stø meg på noe for å gå trygt
slutte seg til eller være enig i
;
støtte
(
2
II
, 3)
Eksempel
stø streiken
;
jeg stør en god sak
bygge på
eller
finne støtte i
Eksempel
stø seg på ny forskning
Faste uttrykk
stø opp
sette noe oppunder for å gi støtte
stø opp veiskulderen
Artikkelside
støtte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
holde oppe, oppreist eller på plass
;
stø
(
4
IV
, 1)
, bære
Eksempel
taket blir
støttet
av stolper
;
den syke måtte
støttes
lene
(
2
II)
mot noe stabilt
;
holde
Eksempel
støtte
hodet i hendene
;
han
støttet
ryggen mot en stein
;
han ble støttet opp av puter
slutte seg til eller være enig med
;
gi tilslutning til
;
yte hjelp
Eksempel
støtte
en god sak
;
vi må
støtte
de streikende
;
vi støtter forslaget
Faste uttrykk
støtte opp om
hjelpe
;
gi tilslutning til
takk til alle som har støttet opp om prosjektet
støtte seg
lene
(
2
II)
seg mot noe stabilt
;
hvile mot
han støtter seg mot rekkverket
;
jeg må støtte meg til deg
støtte seg til
finne hjelp i
hun støttet seg til familien i den vanskelige tiden
;
jeg støtter meg til notatene
bygge på som grunnlag for mening, syn
eller lignende
støtte
seg til de siste forskningsresultatene
tre støttende til
hjelpe til
i kriser behøver vi at noen trer støttende til
Artikkelside
Nynorskordboka
501
oppslagsord
avpublisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
avpublisere
;
det å fjerne ei sak, ei side
eller liknande
frå internett
Artikkelside
avpublisere
avpublisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
det å fjerne ein artikkel, ei sak, ei side
eller liknande
frå internett
Døme
avisa avpubliserte artikkelen da dei oppdaga feilen
;
nettsida er avpublisert
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
(tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
laga eller rydda opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre éin veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få ting unna
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha noko mot å gjere noko
;
ikkje ha motførestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringde
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
samlingsmerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
merke
(
1
I
, 1)
som verkar som eit samlande symbol for ei gruppe, til dømes på ei
fane
(1)
person eller sak som ei gruppe samlar seg om
Døme
kongedømet vart eit samlingsmerke for folket
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader varmare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
securus
‘sutlaus’
Tyding og bruk
som ikkje fører med seg fare eller risiko
;
ufarleg, trygg
Døme
isen er sikker
;
byggje betre og sikrare vegar
;
her er det sikkert for flaum
;
ha ei sikker stilling
;
gå den sikraste ruta
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skotsikker
trafikksikker
til å stole på
;
påliteleg
Døme
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
eit sikkert middel mot forkjøling
;
sikre teikn og varsel
;
dra sikre slutningar
;
sikkert og visst
brukt som
adverb
: etter alt å døme
;
truleg
Døme
ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil
;
urikkeleg
, overtydd
Døme
ha sikker tru på noko
;
han er sikker på at alle kjem
;
dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande
;
stø
Døme
vere sikker på handa
brukt som
adverb
:
skyte sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
Artikkelside
forvalte
forvalta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
vald
(
2
II)
Tyding og bruk
styre
(
2
II
, 3)
, ha hand om
;
administrere
;
ha tilsyn med
Døme
forvalte eigedomen
;
ho forvalta formuen godt
ha tilsyn med
;
ta hand om
Døme
korleis er hjorteflokken forvalta?
forvalte kulturarven på best mogleg måte
Faste uttrykk
forvalte sanninga
kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
stadig fleire hevdar å forvalte sanninga
;
ha monopol på å forvalte sanninga
Artikkelside
stå i noko
Tyding og bruk
Sjå:
stå
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
Døme
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
Døme
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
Artikkelside
1
2
3
…
51
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
51
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100