Bokmålsordboka
aspekt
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et aspekt | aspektet | aspektaspekter | aspektaaspektene |
Uttale
aspekˊtOpphav
av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘se på’Betydning og bruk
Eksempel
- en sak med mange aspekter;
- nye aspekter er kommet til
- i astronomi: innbyrdes forhold mellom himmellegemene
- i flertall: varsel, merke etter aspektene på himmelen
- i språkvitenskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer hvordan en handling foregår, særlig med hensyn til utstrekning i tid;jamfør aksjonsart