Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
367 treff

Bokmålsordboka 183 oppslagsord

valgmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

møte som ledd i en valgkamp
Artikkelside

post 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk posta; av latin ponere ‘sette, stille’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • neste post på programmet;
    • fast post på programmet
  2. sum eller beløp i regnskap;
    Eksempel
    • gjennomgå et regnskap post for post
Artikkelside

predikativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

prediˊkativ eller  predikˊkativ

Opphav

av latin praedicativus

Betydning og bruk

ledd som beskriver subjekt eller objekt sammen med et uselvstendig verb;
Eksempel
  • i ‘han heter Ole’ er ‘Ole’ predikativ
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

Artikkelside

oversettelseslån, oversettingslån

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord fra et fremmedspråk som er oversatt ledd for ledd, for eksempel ‘samvittighet’ etter latin ‘conscientia’
Artikkelside

dannelsesreise

substantiv hunkjønn eller hankjønn

danningsreise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rundreise som ledd i opplæring og dannelse (3)
Eksempel
  • dra på dannelsesreise til viktige historiske steder
Artikkelside

zeugma

substantiv intetkjønn

Uttale

seu´gma, søy´gma eller  sæu´gma

Opphav

fra gresk ‘forbindelse’

Betydning og bruk

stilfigur der en sideordner to ledd som ikke er vanlig å sideordne på grunn av semantiske eller syntaktiske forskjeller
Eksempel
  • ‘dra av gårde i solskinn og godt humør’ er et eksempel på zeugma
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk;
    tykk stang;
    Eksempel
    • de brukte bare impregnerte stolper
  2. Eksempel
    • skuddet gikk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Eksempel
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
  4. oppstående stykke, for eksempel merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran
  5. (ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
    Eksempel
    • en stolpe er ¹⁄₃₂ av en alen

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger
Artikkelside

slektsledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert ledd eller kull i en slekt;
Artikkelside

Nynorskordboka 184 oppslagsord

valmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte som ledd i ein valkamp
Artikkelside

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

  1. fare eller gå saman med (nokon);
    Døme
    • følgje nokon heim;
    • følgje ein på turen;
    • verten følgde gjestene ut;
    • følgje straumen;
    • slutt å følgje etter meg!
  2. kome etter (som neste ledd);
    avløyse
    Døme
    • brev følgjer seinare;
    • ei vond tid følgde;
    • mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
    • følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
  3. fare langs
    Døme
    • følgje vegen;
    • vegen følgjer stranda;
    • helikopteret følgjer terrenget;
    • følgje horisonten med auga
  4. rette merksemda mot;
    observere, oppfatte, studere
    Døme
    • følgje hendingane på nært hald;
    • følgje ein med auga;
    • følgje utviklinga nøye;
    • følgje kampen på storskjerm
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Døme
    • følgje samvitet;
    • følgje råda frå styresmaktene;
    • følgje føredømet til nabolandet;
    • denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
  6. vere resultat eller slutning
    Døme
    • av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
  7. vere eller henge saman med;
    høyre til
    Døme
    • det følgjer mykje stress med jobben;
    • det følgjer slikt liv med henne;
    • må hell og lykke følgje deg!
    • namnet følgjer ætta
  8. ta regelmessig del i
    Døme
    • følgje undervisninga;
    • mange sjåarar følgjer serien kvar veke
  9. få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
    Døme
    • følgje kvarandre på Instagram;
    • det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

  • følgje av seg sjølv
    vere sjølvsagd
  • følgje ein til grava
    delta i gravferda til nokon
  • følgje med
    bli med, halde tritt;
    vere merksam;
    passe på
    • følg med inn!
    • sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
    • følg med ungen litt!
    • du må følgje med i tida;
    • eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
  • følgje opp
    gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
    utfylle, komplettere
    • følgje opp ei sak;
    • lova må følgjast opp i praksis;
    • følgje opp suksessen;
    • følgje opp kurset med praktiske øvingar
  • følgje på
    halde følgje;
    kome etter;
    halde fram
    • om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån
Artikkelside

post 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk posta; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • neste post på programmet;
    • denne saka var lenge fast post i nyheitene
  2. sum eller beløp i rekneskap;
    Døme
    • summere postane i rekneskapen
Artikkelside

zeugma

substantiv inkjekjønn

Uttale

seu´gma, søy´gma eller  sæu´gma

Opphav

frå gresk ‘samband’

Tyding og bruk

stilfigur som går ut på å sideordne to ledd som ikkje er vanlege å sideordne grunna semantiske eller syntaktiske skilnader
Døme
  • 'reise heim med bil og gode minne' er eit døme på zeugma
Artikkelside

syrebad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

syre (1, 1) til å duppe ting (særleg av metall) i som ledd i ein kjemisk prosess
Artikkelside

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger
Artikkelside

slitasjegikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liding som gjev stive og verkande ledd på grunn av slitasje;
Artikkelside

slektledd, slektsledd

substantiv inkjekjønn

slektled, slektsled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvart ledd eller kull i ei slekt;
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

sisteledd

substantiv inkjekjønn

sisteled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ledd som kjem til slutt;
Døme
  • sisteleddet i eit samansett ord;
  • sisteleddet i rekkja
Artikkelside