Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kreditere

verb

Betydning og bruk

  1. føre inn på kreditsiden i et regnskap;
    Eksempel
    • beløpet er kreditert kontoen
  2. gi æren for;
    Eksempel
    • samtlige ansatte skal krediteres for bedriftens gode resultat;
    • det siste målet ble kreditert den yngste spilleren

kredit

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av credere ‘betro’

Betydning og bruk

side eller kolonne i et regnskap der en fører opp innbetalte summer eller tilgodehavende;
motsatt debet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kreditere

kreditera

verb

Opphav

frå tysk, frå fransk; av kredit

Tyding og bruk

  1. føre inn på kreditsida i ein rekneskap;
    Døme
    • summen er kreditert kontoen
  2. gje æra for;
    Døme
    • alle dei tilsette må krediterast for resultatet