Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
271 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

støpejern, støypejern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jern som egner seg til støping;
til forskjell fra smijern og stål (2, 1)
Eksempel
  • en ovn i støpejern;
  • kumlokkene er av støpejern
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside

valse 2

verb

Opphav

fra tysk; av valse (1

Betydning og bruk

bearbeide eller behandle med valse (1
Eksempel
  • valse jern;
  • valse ut stål til plater;
  • valse en vei

Faste uttrykk

  • valse over/ned
    meie ned;
    overkjøre fullstendig;
    beseire
    • de valset over det andre laget;
    • hun valset ned argumentene deres
Artikkelside

valsejern

substantiv intetkjønn

Opphav

av valse (2

Betydning og bruk

jern valset (2 ut i ulike former
Eksempel
  • rundjern og stangjern er valsejern
Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

slepesko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøyle eller mei av jern som et redskap glir på
Artikkelside

sinkblende

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør blende (1

Betydning og bruk

mineral som består av sinksulfid og en varierende mengde jern
Artikkelside

utfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utfelle;
    det å skille ut stoff i en væske i fast form
    Eksempel
    • utfelling av jern og kobber i vannledningene
  2. stoff som har blitt utfelt
    Eksempel
    • utfellingene avleiret seg i bunnen av karet
Artikkelside

umbra 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk trolig omdannet etter I umbra av landskapsnavnet Umbria i Italia

Betydning og bruk

  1. dobbeltsilikat av jern- og manganoksid
  2. brunt til grønnlig fargestoff som lages av umbra (2, 1)
Artikkelside

umbra

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘skygge’

Betydning og bruk

  1. mørkt område i midten av solflekk
  2. skygge fra planet
  3. brunt til grønnlig fargestoff som lages av bergarter med jern, mangan og silikater
Artikkelside

Nynorskordboka 139 oppslagsord

støypejern, støypejarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jern som eignar seg til støyping;
til skilnad frå smijern og stål (2, 1)
Artikkelside

bodstikke

substantiv hokjønn

Opphav

av bod og stikke (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: stav av tre eller jern som vart send frå gard til gard for å kalle folk saman
    Døme
    • bodstikka gjekk
  2. i overført tyding: noko som symboliserer at ein bodskap blir send frå stad til stad
    Døme
    • dei signerte ei bodstikke der dei forplikta seg til å følgje opp krava
Artikkelside

svijern, svijarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svi (2

Tyding og bruk

jern til å svimerkje med
Artikkelside

valsejern, valsejarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jern valsa (2 ut i ulike former
Døme
  • rundjern og stongjern er valsejern
Artikkelside

valse 2

valsa

verb

Opphav

frå tysk; av valse (1

Tyding og bruk

arbeide eller behandle med valse (1
Døme
  • valse jern;
  • valse ut stål til plater;
  • valse plenen

Faste uttrykk

  • valse over/ned
    meie ned;
    overkøyre fullstendig;
    sigre stort over
    • dei valsa over det andre laget;
    • ho valsa ned argumenta deira
Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • laget bøyer og tøyer etter trening;
    • han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet;
    • gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    1. knele for
    2. vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

jernverk, jarnverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verk (2, 3) der ein smelter ut jern av malm
Artikkelside

sinder

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sindr

Tyding og bruk

  1. smått avfall av jern som er arbeidd i smie
  2. slagg som flyt opp når ein smelter malm (1, 1) til jern
Artikkelside

slepesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bøyel eller mei av jern som ein reiskap glir på
Artikkelside