Bokmålsordboka
utfelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfelle | utfeller | utfelte | har utfelt | utfell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utfelt + substantiv | utfelt + substantiv | den/det utfelte + substantiv | utfelte + substantiv | utfellende |
Betydning og bruk
få stoff som er oppløst i en væske, til å skille seg ut i fast form;
Eksempel
- kalken utfelles og avleires i rørene