Avansert søk

219 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

trå feil

Betydning og bruk

Se: trå
  1. sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
    tråkke feil
    Eksempel
    • trå feil i trappa
  2. gjøre noe galt
    Eksempel
    • i denne saken er det lett å trå feil

trå 4, trø 3

verb

Opphav

norrønt troða, jamfør tre (3; trakke og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten på;
    Eksempel
    • trå forsiktig på gulvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå gjennom isen
  2. bevege seg til fots;
    Eksempel
    • han trådde opp trappa;
    • hun trådde inn i stua
  3. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • trå gassen i bånn;
    • trå sykkelen opp bakken
  4. bli virksom i;
    begynne i;
    Eksempel
    • hun trår inn i stillingen før sommeren;
    • trå inn i arbeidslivet for første gang;
    • systemet trår i funksjon snart

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive formålsløst rundt;
    ikke ha noe nyttig å drive med
    • gå og trø hele dagen;
    • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
  • trå dansen
  • trå feil
    • sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
      tråkke feil
      • trå feil i trappa
    • gjøre noe galt
      • i denne saken er det lett å trå feil
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    • holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    • holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • trå varsomt
    • gå forsiktig
      • trå varsomt over gulvet
    • være forsiktig med hva en sier eller gjør
      • vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen

såre 2

verb

Betydning og bruk

  1. skade ved å lage sår (1, 1);
    lage sår på
    Eksempel
    • han bare såret elgen med skuddet;
    • bli såret i foten
  2. si eller gjøre noe slik at noen blir lei seg;
    Eksempel
    • om forlatelse, jeg mente ikke å såre deg;
    • uttalelsene sårer ham

skinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk schene eller tysk Schiene

Betydning og bruk

  1. hver av to smale, profilerte gjenstander av metall som ligger parallelt og tjener som kjørebane for tog og trikk
    Eksempel
    • de la ned skinner til trikken
  2. smal, avlang gjenstand av metall, plast eller lignende som noe kan gli eller kjøre på
    Eksempel
    • gardinene glir på en skinne
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadd legemsdel i ro
    Eksempel
    • han har en skinne på foten for å holde kneet i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    gå som det skal;
    fungere
    • alt går på skinner i norsk økonomi

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene

stampe 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som stappe (2

Betydning og bruk

  1. arbeide noe tett og fast sammen med tramping, støting eller banking
    Eksempel
    • jordveggene var stampet;
    • han stamper jorden godt ned;
    • stampe grøt
  2. behandle ulltøy for å gjøre det tettere;
    Eksempel
    • stampe vadmel
  3. tråkke, trampe (2, 1);
    støte foten hardt mot underlaget
    Eksempel
    • stampe i golvet;
    • gå og stampe i høy snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstavnen i sjøen uten å komme seg framover
    Eksempel
    • båten stampet i sjøen
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noe fram av ingenting

tråkke over

Betydning og bruk

sette foten feil slik at en skader ankelen;

sette/spenne krokfot

Betydning og bruk

  1. sette fram foten slik at noen snubler
  2. ødelegge for;
    motarbeide
    Eksempel
    • hun setter krokfot på saken;
    • regjeringen spente krokfot for industrien

inn i

Betydning og bruk

med retning innover;
jamfør inni (3);
Se: inn
Eksempel
  • gå inn i skogen;
  • tre biler kjørte inn i hverandre;
  • spikeren trengte inn i foten

sette foten i bakken

Betydning og bruk

ta en pause for å tenke seg om;
Se: fot
Eksempel
  • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil

Nynorskordboka 126 oppslagsord

trø feil

Tyding og bruk

Sjå: trø
  1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
    Døme
    • trø feil i trappa
  2. gjere noko gale
    Døme
    • i slike saker er det lett å trø feil

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    • setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    • gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    • gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    • vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    • røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    • halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge

såre 2

såra

verb

Tyding og bruk

  1. skade med å lage sår (1, 1);
    lage sår på
    Døme
    • han berre såra elgen med skotet;
    • bli såra i foten
  2. seie eller gjere noko slik at nokon blir lei seg;
    Døme
    • eg meinte ikkje å såre deg;
    • orda deira sårar han

stampe 2

stampa

verb

Opphav

same opphav som stappe (2

Tyding og bruk

  1. arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting eller banking
    Døme
    • stampe graut;
    • de stamper i saman sanden i ei form
  2. behandle ulltøy for å gjere det tettare;
    Døme
    • stampe vadmål
  3. støyte foten hardt mot underlaget;
    Døme
    • han stampa hardt i golvet;
    • gå og stampe i djup snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
    Døme
    • båten stampa i sjøane
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noko fram av inkje

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

sparke frå

Tyding og bruk

skyve (kraftig) frå med foten;
Sjå: sparke

gå ned i spagaten

Tyding og bruk

skreve ut så beina tek i golvet frå foten til skrevet;
Sjå: spagat

sparkstytting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; etterleddet same opphav som stytting (2

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje

spark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spark ‘tramp’; av sparke

Tyding og bruk

sparkande rørsle;
spenn eller støyt med foten
Døme
  • få eit spark i baken

Faste uttrykk

  • kome med eit spark til
    rakke ned på;
    vere spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke beinveges vidare
      • ta ballen på sparket
    • prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
      • hen tok utfordringa på sparket