Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
forferde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vorveren
,
jamfør
dansk
forfærde
;
etterleddet
beslektet
med
fare
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre skrekkslagen
;
ryste, sjokkere
Eksempel
du
forferder
meg
;
uttalelsen
forferdet
meg
;
bli
forferdet
over noe
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
vite
,
vete
2
II
vita, veta
verb
kløyvd infinitiv:
vita, veta
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
Tyding og bruk
ha kjennskap til
;
ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
la nokon vite kva ein meiner
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på
;
ha innsikt i
Døme
ikkje vite betre
;
du veit ikkje kva du snakkar om
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
dei veit å innrette seg
;
vi visste ikkje mykje om reglane
vere sikker på
Døme
du kan aldri vite
;
det er ikkje godt å vite kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
ikkje vite av
ikkje godta eller ville ha med å gjere
eg vil ikkje vite av slurv
;
ho vil ikkje vite av han
ikkje vite av seg
vere ute av seg
;
ikkje vere fullt medviten
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside
vite korkje att eller fram
Tyding og bruk
vere rådvill
;
vere forvirra
;
Sjå:
att
,
vite
Døme
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside
rysting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bli
rysta
eller forferda
Døme
hendinga var ei rysting for heile samfunnet
Artikkelside
forferde
forferda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vorveren
,
jamfør
dansk
forfærde
;
etterleddet
samanheng
med
fare
(
1
I)
Tyding og bruk
skremme, støkkje, skake opp, sjokkere
Døme
bli forferda over vanstellet
Artikkelside
opprørt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i sterk uro
Døme
opprørt hav
forferda,
harm
(
2
II
, 1)
Døme
vere
opprørt
over diskrimineringa
Artikkelside