Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lavtysk og gresk kamelos; fra semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Betydning og bruk

  1. klauvdyr med pukkel;
    fellesbetegnelse for kamel (2) og dromedar
  2. kamel (1) med to puklar;
    Camelus bactrianus

Faste uttrykk

  • svelge/sluke kameler
    godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet
    • begge partene måtte svelge noen kameler;
    • partiet sluker kameler for å komme i regjeringen
Artikkelside

pukkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. utvekst på ryggen på dyr som kamel og dromedar
    Eksempel
    • dromedaren har én pukkel
  2. krokvokst rygg
    Eksempel
    • hun hadde pukkel

Faste uttrykk

  • få på pukkelen
    få skjenn eller kritikk
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lågtysk og gresk kamelos; frå semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Tyding og bruk

  1. klauvdyr med pukkel;
    samnemning for kamel (2) og dromedar
  2. kamel (1) med to puklar;
    Camelus bactrianus

Faste uttrykk

  • svelgje/sluke kamelar
    godta noko som ein eigenleg er imot for å oppnå noko anna
    • samarbeidet krev at partane svelgjer nokre kamelar;
    • dei slukte kamelar for å halde på makta
Artikkelside

pukkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. utvekst på ryggen hos dyr som kamel og dromedar
    Døme
    • dromedaren har éin pukkel
  2. krokvaksen rygg
    Døme
    • ho hadde pukkel

Faste uttrykk

  • få på pukkelen
    få skjenn eller kritikk
Artikkelside