Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
274 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
minne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Betydning og bruk
få til å huske
eller
tenke på
Eksempel
minn meg på at jeg skal ringe til henne
;
smaken
minner
om jordbær
;
den musikken
minner
meg om høst
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
Betydning og bruk
evne til å minnes
;
hukommelse
Eksempel
ha dårlig
minne
;
episoden bet seg fast i
minnet
noe en husker
Eksempel
ha gode
minner
;
friske opp igjen gamle
minner
;
den kvelden ble et
minne
for livet
;
lyse fred over noens
minne
som etterledd i ord som
barndomsminne
ting som minner en om en person, en begivenhet
eller lignende
Eksempel
dette bildet skal du få til
minne
om meg
;
ruinene er et
minne
om krigen
;
en tale til
minne
om den avdøde
i IT:
lagringsenhet
Faste uttrykk
ha i friskt minne
huske noe godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan huske
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
Artikkelside
ungdomsminne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
minne
(
1
I
, 2)
fra ungdomstiden
Eksempel
hun fortalte meg gamle ungdomsminner
;
et kjært ungdomsminne
Artikkelside
støtte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Betydning og bruk
noe fast som tjener til å bære, stive av eller
stø
(
4
IV
, 1)
noe
Eksempel
veggene måtte stives av med lange
støtter
bauta, skulptur
eller lignende
som er satt opp til minne om noe eller noen
;
minnesmerke
(1)
, monument
Eksempel
reise en
støtte
til minne om kunstneren
som etterledd i ord som
gravstøtte
minnestøtte
noe til å
støtte
(
2
II)
seg på
Eksempel
sette opp et rekkverk til
støtte
person, institusjon
eller lignende
som hjelper til med noe
;
hjelp
(1)
,
assistanse
Eksempel
være en hjelp og
støtte
for sine gamle foreldre
;
være en moralsk
støtte
;
finne
støtte
for sitt syn
;
forslaget fikk
støtte
fra flere
;
samfunnets
støtter
brukt som adjektiv:
støttende ord
økonomisk hjelp
;
stønad
Faste uttrykk
stiv som en støtte
helt urørlig
;
helt stiv
offiseren stod stiv som en støtte på brua
;
hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
turlaget
merker
opp stier
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
vel å merke
brukt for å understreke noe
;
notabene
(
2
II)
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke
;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside
steinstøtte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
støtte
(
1
I
, 1)
av stein
Eksempel
stå som en
steinstøtte
minnestøtte
av stein
Eksempel
det ble reist en steinstøtte til minne om hendelsen
Artikkelside
holde i ære
Betydning og bruk
vise stor respekt
;
Se:
ære
Eksempel
vi holder hans minne høyt i ære
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hederlig omdømme
;
anseelse
,
berømmelse
.
beundring
Eksempel
vinne
ære
;
redde sin ære som idrettsnasjon
;
det står mye heder og ære på spill
;
bragden gir henne mye ære og berømmelse
tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse
;
ros
,
hyllest
,
gunstbevisning
Eksempel
det var en stor ære å få prisen
;
hun hadde den
ære
å få tale med kongen
;
få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
følelse av egen aktelse og verdighet
;
æresfølelse
,
selvrespekt
Eksempel
slummen er til liten ære for byen
;
gå noens
ære
for nær
;
legge sin ære i noe
;
dø med æren i behold
;
krenke noens ære
;
bli tilkjent erstatning for tapt ære
anstendighet
,
sømmelighet
Eksempel
ikke ha
ære
i livet
;
jeg ser på meg selv som en mann av ære
i høytidelige forsikringer
eller
løfter:
jeg lover på min tro og ære
handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
Eksempel
gjøre noen en ære
;
verten fikk æren av å takke for maten
Faste uttrykk
gjøre ære på
rose
eller
hylle (noen)
gjøre ære på morens ettermæle
;
da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
gå på æren løs
ramme eller krenke noens ærefølelse
fattigdommen går på æren løs
ha/få æren for
være den som bør roses for (noe)
hun har mye av æren for suksessen
;
treneren skal få æren for seieren
holde i ære
vise stor respekt
vi holder hans minne høyt i ære
på ære og samvittighet
brukt som høytidelig forsikring
jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
til ære for noen
for å hedre eller hylle noen
reise et monument til ære for krigens ofre
;
opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
vise noen den siste ære
være til stede i noens begravelse
ære være
brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
ære være politikere som klarer å tenke langsiktig
;
ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside
ære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
vise stor respekt
eller
anerkjennelse
;
hedre
,
beære
Eksempel
han
æret
gjesten ved å holde en stor middag for henne
;
æres
den som
æres
bør
;
ære noens minne
brukt som adjektiv:
ærede forsamling!
vi må varte opp våre ærede gjester
holde hellig
;
tilbe
,
dyrke
(3)
Eksempel
elske og
ære
Herren
;
en skal elske og ære sin ektemake
Artikkelside
vemodsfylt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
preget av
vemod
;
vemodig
,
vemodsfull
Eksempel
et vemodsfylt minne
Artikkelside
Nynorskordboka
159
oppslagsord
minne
2
II
minna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Tyding og bruk
få ein til å hugse
eller
tenkje på
;
vekkje minnet om
Døme
minn meg på at eg skal betale rekninga
;
den fargen minner meg om haust
Faste uttrykk
minne seg
dukke fram
;
melde seg att
sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
Tyding og bruk
evne til å minnast
;
hugs
Døme
ha godt minne
;
sitere noko frå minnet
;
hendinga beit seg fast i minnet
noko ein minnest
Døme
ha gode minne
;
friske opp att gamle minne
;
den kvelden vart eit minne for livet
;
lyse fred over minnet til nokon
som etterledd i ord som
barndomsminne
noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
Døme
dette biletet skal du få til minne om meg
;
ruinane er eit minne om krigen
;
ei tale til minne om den avlidne
i IT:
lagringseining
Faste uttrykk
dra seg til minnes
hugse på, minnast
gå av minne
bli gløymd
ha i friskt minne
hugse noko godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
Artikkelside
ungdomsminne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minne
(
1
I
, 2)
frå ungdomstida
Døme
glade ungdomsminne
;
han fortapte seg i ungdomsminna
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundr
Tyding og bruk
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Døme
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Døme
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Døme
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Artikkelside
kraftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av kraft
;
sterk
(1)
Døme
ein kraftig kar
;
ein kraftig motor
med stor styrke
;
hard
Døme
eit kraftig slag i hovudet
;
jordskjelvet vart etterfølgt av eit enda kraftigare skjelv
;
den kraftigaste stormen i manns minne
verknadsfull
Døme
setje ein kraftig stoppar for noko
styrkjande
;
næringsrik
Døme
god og kraftig mat
brukt som adverb:
ofseleg
,
høglydt
;
mykje
(
1
I)
Døme
protestere kraftig
;
prisane går kraftig opp
Artikkelside
tørkeår
,
turkeår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tørke
(
2
II)
Tyding og bruk
år med lite nedbør
Døme
det verste tørkeåret i manns minne
Artikkelside
strøyme
1
I
strøyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
streyma
;
av
straum
Tyding og bruk
flyte i sterk straum
;
fløyme
(1)
Døme
vatn strøymer over vegbana
;
regnet
strøymer
ned
;
tårene strøymde
kome i store mengder
Døme
gåvene
strøymer
inn
;
gamle minne
strøymer
på
;
turistar strøymer til Vestlandet
;
folk strøymde ut frå konsertsalen
om lyd eller andre sanseinntrykk:
lyde
(
2
II)
,
velle
Døme
det strøymde musikk ut gjennom vindauget
Faste uttrykk
strøyme over
gje tydeleg uttrykk for noko
strøyme
over av ihuge for saka
Artikkelside
støtte
1
I
,
stytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Tyding og bruk
noko fast som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
stø
(
2
II)
Døme
veggen var stiva av med støtter
bauta, skulptur
eller liknande
som er sett opp til minne om noko eller nokon
;
minnesmerke
(1)
, monument
;
sule
(
1
I)
Døme
reise ei
støtte
til minne om dei falne
som etterledd i ord som
gravstøtte
minnestøtte
noko å stø seg på
Døme
eit møbel med god støtte for kroppen
person, institusjon
eller liknande
som er til hjelp med noko
;
hjelp
(1)
,
assistanse
Døme
vere ei hjelp og
støtte
for dei gamle foreldra sine
;
vere ei moralsk
støtte
;
framlegget fekk
støtte
frå fleire
;
få
støtte
for synet sitt
økonomisk hjelp
;
stønad
Faste uttrykk
stiv som ei støtte
heilt urørleg
;
heilt stiv
stå stiv som ei støtte i vinden
;
tante vart stiv som ei støtte da ho såg han
Artikkelside
knyte
2
II
knyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
knýta
Tyding og bruk
lage ein knute
;
binde saman
;
feste med knute
Døme
knyte ein knute på tauet
;
knyte slipset
;
knyte endane saman
;
mora knyter lissene for sonen sin
;
han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
i
overført tyding
: setje eller vere i samband med
;
assosiere
Døme
ho er knytt til helsetenesta
;
det knyter seg mange minne til dette
i
overført tyding
: feste til nokon med kjensler
Døme
ho var sterkt knytt til far sin
Faste uttrykk
knyte handa
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
knyte neven
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne
;
jamfør
knyttneve
knyte opp
løyse (ein knute)
knyte opp forklebanda
knyte opp mot
lage samband med
politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
knyte seg
dra seg saman
;
klemme
det knyter seg for bringa
om blomsterbotn: svelle opp til kart
epla knyter seg
Artikkelside
konkret
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
concrescere
‘vekse saman’
Tyding og bruk
som ein kan oppfatte med sansane
;
som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng
eller liknande
;
handgripeleg, røyndomsnær
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 1)
Døme
ei konkret sak
;
ha konkrete planar for noko
;
eit konkret minne
i
språkvitskap
: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 2)
Døme
konkrete substantiv
i biletkunst, litteratur og musikk: prega av
konkretismen
Døme
ein konsert med konkret musikk
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100