Bokmålsordboka
minne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å minne | minner | minna | har minna | minn! |
| minnet | har minnet | |||
| minte | har mint |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| minna + substantiv | minna + substantiv | den/det minna + substantiv | minna + substantiv | minnende |
| minnet + substantiv | minnet + substantiv | den/det minnede + substantiv | minnede + substantiv | |
| den/det minnete + substantiv | minnete + substantiv | |||
| mint + substantiv | mint + substantiv | den/det minte + substantiv | minte + substantiv | |
Opphav
norrønt minna; av minne (1Betydning og bruk
få til å huske eller tenke på
Eksempel
- minn meg på at jeg skal ringe til henne;
- smaken minner om jordbær;
- den musikken minner meg om høst