Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
201 treff
Bokmålsordboka
94
oppslagsord
såmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
så
(
6
VI)
Betydning og bruk
mann som sår korn
eller
frø med hånden
Artikkelside
vivipar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
vivus
‘levende’ og
parere
‘føde’
Betydning og bruk
i zoologi
: som føder levende unger
bot. som formerer seg ved frø som spirer på morplanten,
eller
ved yngleknopper
Artikkelside
vinge
1
I
,
ving
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vængr
, med
betydning
‘flyvinge’ fra
engelsk
;
jamfør
ving
(
1
I)
Betydning og bruk
flygeredskap hos fugler og insekter
Eksempel
fuglen slo med vingene
noe som ligner en
vinge
(
1
I
, 1)
Eksempel
vingene på en propell, vifte
;
vingene på et fly
bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
vingene på frukten av lønn
fløy
,
utbygg
Eksempel
stå på vingen på kommandobrua
Faste uttrykk
komme på vingene
lette, fly
stekke vingene på
også
i overført betydning
: kue, hemme en
ta under sine vinger
ta seg av, beskytte (noen)
Artikkelside
vegetasjonsperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tidsrommet da vekstene skyter nye skudd, blomstrer og setter frø
Artikkelside
treske
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þreskja
Betydning og bruk
skille korn
eller
frø fra halm ved å behandle aksene med redskap
eller
i maskin
Artikkelside
så
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sá
Betydning og bruk
legge korn
eller
frø i jorda
Eksempel
nybrottet var sådd til med timotei
;
i vår fikk bøndene sådd tidlig
legge spiren til
Eksempel
som en sår, skal en høste
–
en får den skjebne en har gjort seg fortjent til
;
så hat, tvil
Artikkelside
såmaskin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
maskin til å så korn
eller
frø med
Artikkelside
såld
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sáld
;
av
så
(
6
VI)
Betydning og bruk
åpen, vid beholder med hullet bunn til å rense korn, frø
og lignende
i
Artikkelside
såfrø
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frø til å så
Artikkelside
stratifisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
stratum
‘lag’
Betydning og bruk
legge frø i fuktig sand, jord
eller
torv for å oppheve spiretreghet
eller
utvikle kimer
dele i noenlunde ensartete klasser, lagdele
Artikkelside
Nynorskordboka
107
oppslagsord
treske
,
treskje
treska, treskja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þreskja
Tyding og bruk
skilje korn
eller
frø frå
lo
(
2
II
, 1)
med treskjemaskin
eller
(før) med tust (slegel)
Døme
treske
korn
Artikkelside
så
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sá
Tyding og bruk
leggje korn
eller
frø i jorda
Døme
så (korn, frø)
;
nybrotet vart sådd til med timotei
fordele frø i sårader
så gulrot
strø ut
så kunstgjødsel
leggje spira til
Døme
så hat, tvil
;
som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside
såvare
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
frø, korn som høver og er tenkt til såing
Artikkelside
sårad
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
så
(
6
VI)
Tyding og bruk
fòr som frø
eller
korn er sådd i
rad med planter som veks opp etter såing
Artikkelside
såmaskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
maskin til å
så
(
6
VI)
korn, frø med
Artikkelside
såld
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sáld
;
av
så
(
6
VI)
Tyding og bruk
open, vid behaldar, kasse med holete botn til å reinse frø, korn, sand og liknande i
Artikkelside
såfrø
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
så
(
6
VI)
Tyding og bruk
frø som høver og er tenkt til såing
Artikkelside
sæde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæði
;
av
såd
Tyding og bruk
frø som ein skal så
eller
har sådd
;
såd
Døme
haustsæde
;
vårsæde
;
sædet er kome i jorda
grøde av korn på åker
Artikkelside
stratifisere
stratifisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
stratum
‘lag’
Tyding og bruk
blande
eller
leggje frø lagvis i jord, sand, torv
eller liknande
for å setje i gang
eller
skunde på spiring
dele i nokolunde einsarta klasser
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
(
kollektivt
:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt
eller
samansett mineral
;
berg
(
2
II
, 1)
,
fjell
,
grjot
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
blokk, klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
hard som stein
;
sove som ein stein
–
sove svært godt
òg i sms som
kalkstein
kampestein
småstein
etter Joh 8,7:
etter Matt 24,2:
(reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
til dømes
òg
bautastein
blystein
gravstein
kvernstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
smykke av edelt, fargerikt mineral
Døme
edle steinar
òg i sms som
edelstein
glimestein
frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
Døme
spytte ut steinen
til dømes
i
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
druer, rosiner utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
til dømes
gallestein
nyrestein
kodd
,
testikkel
i faste ordsamband
Faste uttrykk
erte på seg stein
om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
ha eit hjarte av stein
vere hard og hjartelaus
ikkje liggje att stein på stein
vere heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å dømme, kritisere
;
etter Joh 8,8
leggje stein til børa
auke vanskane
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100