Nynorskordboka
treske, treskje
treska, treskja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å treskaå treske | tresker | treskte | har treskt | tresk! |
å treskjaå treskje | treskjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
treskt + substantiv | treskt + substantiv | den/det treskte + substantiv | treskte + substantiv | treskande |
treskjande |
Opphav
norrønt þreskjaTyding og bruk
skilje korn eller frø frå lo (2, 1) med treskjemaskin eller (før) med tust (slegel)
Døme
- treske korn