Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
245 treff
Bokmålsordboka
93
oppslagsord
bære noen på hendene
Betydning og bruk
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
;
Se:
bære
,
hånd
Artikkelside
gnage
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnaga
Betydning og bruk
bruke tennene på noe hardt
eller
seigt
;
skave biter av med tennene
Eksempel
gnage
på et kjøttbein
;
musa hadde gnagd hull i veggen
;
gnage
bark av trærne
gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade
;
gnisse
;
slite
(2)
, tære
Eksempel
gnage
hull på sokken
;
skoen
gnager
volde lidelse
;
pine, plage
;
nage
Eksempel
sulten
gnager
i tarmene
;
samvittigheten
gnager
;
tvilen gnagde henne
brukt som
adjektiv
en
gnagende
uro
gnåle
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnage
på det samme
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fá
Betydning og bruk
motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
Eksempel
få brev
;
han får svar i morgen
;
hun fikk besøk
;
de har fått mye fisk
;
katalog fås ved inngangen
;
det produktet er ikke lenger å få
;
få en vare i bytte mot en tjeneste
;
få anledning til
;
få bruk for
;
få barn
;
få tenner
;
få nye venner
;
få seg utdanning
;
når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus
;
hun fikk det slik som hun ville
pådra seg, utsettes for
Eksempel
få lungebetennelse
;
få vondt i ryggen
;
få ballen i hodet
;
få straff
;
nå har jeg fått nok!
oppnå mulighet
eller
tillatelse til
;
være forunt
Eksempel
får jeg komme?
få se!
hunden får ikke lov til å gå løs
;
jeg spurte, men fikk ikke lov
;
få hvile
;
om vi får leve så lenge
;
vi skal få det så bra
komme til å
Eksempel
den som lever, får se
greie
eller
slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
Eksempel
få saken ut av verden
;
få ferdig brevet
;
få motoren i gang
;
få liv i
;
motoren får maskinen til å gå
;
klovnen fikk alle til å le
;
få greie på
;
få ned maten
;
få opp døra
;
få av seg støvlene
være nødt til, måtte, burde
Eksempel
jeg får vel forsøke, da
;
han fikk pent vente
måtte, kunne
Eksempel
du får hilse!
det får være til en annen gang
;
vi får vel gå
;
det får være grenser
Faste uttrykk
få bukt med
få has på
;
overvinne
få
bukt
med en sykdom
få for seg
tenke den tanken (at ...)
;
innbille seg (at ...)
min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
få fra
advare noen mot å gjøre noe
;
frarå
de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
få igjen
bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen
;
bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
få noe på noen
ha bevis mot noen
de fikk ingenting på den tiltalte
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
få tilbake
bli gitt noe i retur
kan jeg få tilbake boka som du lånte?
noe bør man få tilbake etter en slik innsats
få til
greie, lykkes med, oppnå
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene
;
få fram et viktig budskap
;
hun vil ha fram et poeng
Artikkelside
hevne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefna
Betydning og bruk
gjengjelde
noe vondt eller krenkende
;
ta hevn
Eksempel
drapet måtte
hevnes
;
hevne
et nederlag
;
hevne
seg på noen
skaffe noen oppreisning ved hevn
Eksempel
han kom for å hevne sin bror
Faste uttrykk
det hevner seg
det vil føre til ulykke
;
det straffer seg
det
hevner
seg å være uærlig
Artikkelside
hjertesår
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
hjerteskjærende
;
gripende
Eksempel
et hjertesårt og vondt syn
Artikkelside
hjerteskjærende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som skjærer en i hjertet, gjør en svært vondt
Eksempel
det utspant seg
hjerteskjærende
scener i jordskjelvområdet
brukt som adverb
gråte
hjerteskjærende
Artikkelside
følelseskulde
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mangel på følelser
Eksempel
det er vondt å møte følelseskulde fra sine nærmeste
Artikkelside
blod
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blóð
Betydning og bruk
hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
Eksempel
gi blod
;
skjære seg til
blods
;
slåss så
blodet
renner
;
våge liv og
blod
i overført betydning:
livskraft
(1)
, temperament
Eksempel
ha hett blod i årene
blod
(1)
som symbol for slektsegenskaper
Eksempel
det flyter noen dråper russisk
blod
i årene hennes
;
han har arvet farens urolige
blod
;
være prins av blodet
Faste uttrykk
blod er tykkere enn vann
slektskap betyr mer enn vennskap
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått
blod
i årene
;
være av blått
blod
eget kjøtt og blod
egne etterkommere
friskt blod
nye og yngre krefter
få blod på tann
finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
gi kjøtt og blod til
gi liv, form til et skjelett, en struktur
;
gestalte, framstille
gå noen i blodet
bli en del av noens natur
rutinen hadde gått ham i blodet
med kaldt blod
uten skrupler
sette vondt blod mellom
så splid, uvennskap mellom
slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
Artikkelside
grusom
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
gru
påvirket av
lavtysk
gru
(
we
)
sam
Betydning og bruk
hensynsløs
,
brutal
Eksempel
en
grusom
fiende
;
en
grusom
handling
;
et grusomt syn
;
det var en
grusom
ting å si
forferdelig
,
stygg
(2)
Eksempel
et
grusomt
slips
;
grusomt
vær
brukt som
forsterkende
adverb
: svært, veldig
Eksempel
grusomt
pen
;
grusomt kjedelig
;
det gjorde grusomt vondt
Artikkelside
gjennomleve
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjennomgå
,
prøve
(
2
II
, 4)
Eksempel
hun har gjennomlevd mye vondt
Artikkelside
Nynorskordboka
152
oppslagsord
manikeisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
religion som framstiller tilværet som ein kamp mellom vondt og godt, som sjela kan frigjere seg frå ved
askese
(1)
Artikkelside
gjennom merg og bein
Tyding og bruk
inn til det inste (så det gjer vondt)
;
Sjå:
bein
,
merg
Døme
skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside
merg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mergr
Tyding og bruk
mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
Døme
suge mergen ut av suppebeinet
som etterledd i
til dømes
beinmerg
ryggmerg
indre del av eit organ
;
til skilnad frå
bork
(
1
I
, 2)
i
botanikk
: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
viktig del av noko
;
kjerne
(2)
;
kraft
(
1
I
, 4)
,
styrke
(
1
I
, 1)
Døme
det er merg i guten
Faste uttrykk
den forlengde mergen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside
freiste
freista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
freista
Tyding og bruk
gå i gang med noko i vona om å greie det
Døme
du får freiste på nytt
;
freiste å gjere noko
;
freiste å få i stand noko
prøve ut
;
ta i bruk
Døme
freiste alle utvegar
;
freiste noko nytt
;
ut og freiste fisken
bli utsett for
;
få oppleve
Døme
freiste mykje vondt i livet
setje på prøve
;
lokke til synd
;
villeie
Døme
djevelen freista Jesus
verke tiltalande på
;
gje lyst til
;
lokke, eggje, påverke
Døme
maten freistar meg ikkje
;
freiste nokon med pengar
;
la seg freiste til å bli med
;
eg er freista til å svare
røyne hardt på
;
presse
Døme
børa freista han hardt
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
freiste seg
prøve seg
freiste seg med fusk
;
ho freista seg på fransk
Artikkelside
vere lei for
Tyding og bruk
gjere ein vondt
;
Sjå:
lei
Døme
eg er lei for det
Artikkelside
kunnskapstre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i Bibelen: treet som gjev kunnskap om godt og vondt
;
kunnskapens tre
Døme
kunnskapstreet i paradis
i
overført tyding
: (all) kunnskap og innsikt
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
Artikkelside
kunnskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kun
(
t
)
schap
Tyding og bruk
lærdom
;
innsikt
Døme
han har stor kunnskap om tilhøva
;
ha gode kunnskapar i språk
som etterledd i ord som
allmennkunnskap
bransjekunnskap
samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om nokon eller noko
Faste uttrykk
kunnskapens høgborg
stad der mykje
kunnskap
(1)
er samla,
til dømes
universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt
;
kunnskapstreet
i
overført tyding
: kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside
kunnskapens tre
Tyding og bruk
Sjå:
kunnskap
treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt
;
kunnskapstreet
i
overført tyding
: kunnskap, lærdom
Artikkelside
lediggang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå
ledig
(2)
Døme
lediggang
er rota til alt vondt
Artikkelside
låg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lágr
;
samanheng med
liggje
Tyding og bruk
som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
Døme
ei låg dør
;
ein låg stol
;
eit lågt hus
;
låge støvlar
;
du er lågare enn meg
som står
eller
er stilt langt nede
Døme
låg sol
;
låg himmel
;
lågt tak
;
på det lågaste punktet
brukt som
adverb
:
liggje lågt med hovudet
;
fly lågt
som ligg langt nede på toneskalaen, djup
Døme
ein låg orgeltone
brukt som adverb:
songen går lågt i bassen
om lyd: dempa, svak
Døme
ei låg kviskring
brukt som adverb:
snakke lågt
som er liten i tal
eller
verdi
Døme
eit lågt tal
;
låge prisar
;
låge kostnader
;
ha låg løn
;
inntektene er lågare enn forventa
;
halde seg på eit lågt nivå
;
låg temperatur
;
lågt lufttrykk
;
halde låg fart
;
dei lågare klassestega i skulen
brukt som adverb:
vere lågt lønt
;
lågast mogleg kostnader
som står langt nede i rang
;
lite vørd
Døme
offiserar av lågare grad
;
lågare organismar
;
låg levestandard
simpel, ufin
Døme
lågare drifter
;
låg komikk
Faste uttrykk
ha låge tankar om noko/nokon
tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
lågt under taket
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100