Bokmålsordboka
hevne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hevne | hevner | hevna | har hevna | hevn! |
| hevnet | har hevnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hevna + substantiv | hevna + substantiv | den/det hevna + substantiv | hevna + substantiv | hevnende |
| hevnet + substantiv | hevnet + substantiv | den/det hevnede + substantiv | hevnede + substantiv | |
| den/det hevnete + substantiv | hevnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hefnaBetydning og bruk
- gjengjelde noe vondt eller krenkende;ta hevn
Eksempel
- drapet måtte hevnes;
- hevne et nederlag;
- hevne seg på noen
- skaffe noen oppreisning ved hevn
Eksempel
- han kom for å hevne sin bror
Faste uttrykk
- det hevner segdet vil føre til ulykke;
det straffer seg- det hevner seg å være uærlig