Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
183 treff
Bokmålsordboka
77
oppslagsord
kvitel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvitill
;
av
hvit
Betydning og bruk
sengeteppe av ull
;
ullteppe
Artikkelside
hanske
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hanzki
;
av
lavtysk
hantscho, hantsche
‘håndsko’
Betydning og bruk
klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi
eller lignende
til hendene, vanligvis med særskilt rom for hver finger
Eksempel
en dame med hatt og hvite
hansker
som etterledd i ord som
arbeidshanske
boksehanske
silkehanske
Faste uttrykk
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
som hånd i hanske
(som passer) svært godt
vi passer sammen som hånd i hanske
ta opp hansken
ta imot utfordringen
jeg får ta opp hansken og gjøre mitt beste
Artikkelside
garn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garn
,
beslektet
med
gǫrn
‘tarm’,
trolig
opprinnelig ‘snor av tarmer’
Betydning og bruk
tråd som er spunnet av ull, bomull, lin eller kunststoff
Eksempel
farge
garn
;
kjøpe strikkepinner og garn
;
brodere med rødt garn
som etterledd i ord som
bomullsgarn
brodergarn
nettformet fangstredskap, særlig til fiske
Eksempel
fiske med
garn
;
sette
garn
;
ro ut for å trekke garn
;
få torsk i garnet
;
fisken spreller i garnet
som etterledd i ord som
drivgarn
sildegarn
Faste uttrykk
få i garnet
få i sin makt
gå i garnet
bli lurt
ha sine garn ute
prøve å fange eller få i sin makt
sitte i garnet
være i en fastlåst situasjon
Artikkelside
georgette
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjårsjetˊt
Opphav
av
fransk
crêpe de georgette
;
etter
navnet
til den franske motekunstneren
Georgette de la Plante
Betydning og bruk
vevnad av
kreppgarn
i silke, ull, rayon
eller
bomull
Artikkelside
alpakkaull
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ull av
alpakka
(
1
I
, 1)
Artikkelside
være
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vera
Betydning og bruk
selvstendig verb i
betydning
1–6
finnes
,
eksistere
Eksempel
i uka som var
–
forrige uke
;
det var en gang en konge
;
det er dét som er
–
slik er sammenhengen
;
han er ikke mer
–
er død
;
det er ikke mer
etter Shakespeare:
være
til
;
å
være
eller ikke
være
bo
(
3
III)
;
oppholde seg
Eksempel
bli
værende
lenge et sted
;
være
ute et øyeblikk
;
jeg er straks tilbake
;
være
sammen (om noe)
;
sommeren er over oss
–
er kommet
;
hun er fra Førde
;
sersjanten var stadig etter nummer 87
–
forfulgte; også: kom etterpå
;
hvilken side i boka er du på?
jeg skal
være
der hele dagen
;
være
i utlandet
;
et sted å
være
ligge
,
utstå
Eksempel
det er noe i det
–
har noe for seg
;
det får heller
være
;
la en
være
i fred
;
det kan
være
til i morgen
konjunktiv:
fred
være
med deg!
forholde seg
Eksempel
hva skal slikt
være
til?
–
være godt for
;
møtet er over
;
er du med?
–
forstår du?
være
med på noe
;
være
imot et forslag
;
være
for en sak
;
være
fra seg av sinne
;
det er som jeg sier
;
la så
være
;
en god måte å
være
på
;
hvordan er det med deg?
konjunktiv:
noe slikt har aldri hendt, det
være
seg i Norge eller i utlandet
ville si, bety
Eksempel
det er
(fork.
d.e.)
;
vite hva arbeid er
om identitet:
Eksempel
to og to er fire
;
NN er vinneren
ha visse egenskaper som tillegges den
eller
det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
Eksempel
fjelluft er nå fjelluft, da
;
krig er krig
;
en mann er en mann, og et ord er et ord
noen andre uttrykk:
Eksempel
være
(nær) ved å miste motet
;
være
ute for et uhell
;
være
om seg
;
tiden er inne
–
moden
;
forhenget er fra
;
strømmen er av, på
;
genseren var av ull
uselvstendig verb, kopula:
Eksempel
vær så god
–
se
god
(10)
;
vær så snill
;
være
frisk, syk, glad, heldig
;
være
flere om noe
;
være
lærer, flyger, barn, voksen
i utbrytningssetninger:
Eksempel
det er i morgen de kommer
;
hva er det som står på?
det var du som sa det
hjelpeverb i
perfektum
aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av
ha
):
Eksempel
han er blitt syk
;
hun er forsvunnet, gått, sluttet
hjelpeverb i
passiv
:
Eksempel
hun er sett, tatt
Faste uttrykk
la være
holde opp med (å gjøre noe)
være ved
ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside
veve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vefa
Betydning og bruk
slå renning (varp) og innslag (veft) i en
vev
(
1
I
, 1)
sammen til tøy
Eksempel
sitte og
veve
;
veve
ull
–
med ull som materiale
;
veve
golvteppe
i overført betydning
:
bli vevd inn i noe
refleksivt
:
vikle
,
flette
(
2
II)
Eksempel
tømmene hadde vevd seg sammen
i overført betydning
:
veve
seg inn i et tankespinn
tulle, prate tull, vrøvle
Eksempel
veve
i hop en historie
;
ligge og
veve
i ørske
Artikkelside
verken
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
werken
,
adjektivisk
av
werk
‘opptrevlet tauverk’
Betydning og bruk
(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside
vase
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
floke, sammenfiltret masse (av
for eksempel
tråder, ull, hår, kvister, tømmer)
Eksempel
tømmer
vase
;
lage en
vase
av fiskesnøret
;
garnet lå i
vase
;
gå, komme i
vase
–
gå i surr
Artikkelside
vante
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
vant
(
1
I)
og
vott
Betydning og bruk
jamfør
hanske
;
håndplagg av (ull)garn, nylon
eller lignende
med rom til hver finger
Eksempel
strikke
vanter
, ull
vanter
;
et par
vanter
Artikkelside
Nynorskordboka
106
oppslagsord
heilull
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rein, ublanda ull
Døme
kleda var av førsteklasses heilull
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
kvitel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvitill
;
av
kvit
Tyding og bruk
sengeteppe av ull
;
ullteppe
Døme
dra kvitelen over hovudet
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
hanske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hanzki
;
av
lågtysk
hantscho, hantsche
‘handsko’
Tyding og bruk
klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi
eller liknande
til hendene, vanlegvis med særskilt rom til kvar finger
Døme
han tok på seg hanskar
som etterledd i ord som
arbeidshanske
boksehanske
silkehanske
Faste uttrykk
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
som hand i hanske
(som passar) særs godt
dette passar som hand i hanske med planane
ta opp hansken
godta utfordringa
han tok opp hansken og starta ein lang debatt
Artikkelside
georgette
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjårsjetˊt
Opphav
av
fransk
crêpe de georgette
;
etter
namnet
til den franske motekunstnaren
Georgette de la Plante
Tyding og bruk
vevnad av
kreppgarn
i silke, ull, bomull
eller
rayon
Artikkelside
grypje
grypja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
grovmale
;
dele i store stykke
gjere noko (særleg karde ull) førebels
eller
lausleg
klumpe seg,
grope
(
3
III)
Døme
isen grøpper
Artikkelside
grøppe
grøppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
grovmale
;
dele i store stykke
gjere noko (særleg karde ull) førebels
eller
lausleg
Artikkelside
garn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garn
,
samanheng
med
gǫrn
‘tarm’, truleg
opphavleg
‘snor av tarmar’
Tyding og bruk
tråd spunnen av ull, bomull, lin
eller
kunststoff
Døme
spinne garn av karda ull
;
kjøpe strikkepinnar og garn
;
saum i blått og kvitt garn
som etterledd i ord som
bomullsgarn
ullgarn
nettforma fangstreiskap, særleg til fiske
Døme
fiske med garn
;
setje ut garn
;
trekkje garna
;
få fisk på garn
;
fisken sprellar i garnet
som etterledd i ord som
drivgarn
sildegarn
Faste uttrykk
få i garnet
få i si makt
gå i garnet
bli lurt
ha garna ute
prøve å fange eller å få i si makt
sitje i garnet
vere i ein fastlåst situasjon
Artikkelside
geiten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om ull: grov og stri som ragg
geitete
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100