Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

vante 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vantevantenvantervantene

Opphav

beslektet med vant (1 og vott

Betydning og bruk

jamfør hanske;
håndplagg av (ull)garn, nylon eller lignende med rom til hver finger
Eksempel
  • strikkevanter, ullvanter;
  • et par vanter