Bokmålsordboka
utstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstå | utstår | utstoutstod | har utstått | utstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utstått + substantiv | utstått + substantiv | den/det utståtte + substantiv | utståtte + substantiv | utstående |
Betydning og bruk
- mest som adjektiv i perfektum partisipp: gjennomgå, gjennomføre
Eksempel
- etter utstått prøvetid
- vente, bli utsatt
Eksempel
- saksbehandlingen måtte utstå til neste dag