Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
661 treff
Bokmålsordboka
267
oppslagsord
mål
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mál
Betydning og bruk
taleevne
,
stemme
(
1
I
, 1)
,
tale
(
1
I
, 1)
Eksempel
være grov i
målet
system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Eksempel
skrive på
målet
som etterledd i ord som
bokmål
folkemål
morsmål
talemål
særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak
i ord som
giftermål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få ordene fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
Artikkelside
kråkemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uforståelig tale
;
tilgjort tale
;
knot
Artikkelside
edder
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
eiter
Faste uttrykk
edder og galle
ondsinnet tale eller adferd
spy ut edder og galle
;
spy edder og galle i forumer på internett
;
et miljø som sprer edder og galle
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Betydning og bruk
omgitt eller omsluttet av noen eller noe
;
innenfor et område, en gruppe, en institusjon
eller lignende
Eksempel
bo i et hus
;
ligge i jorda
;
et hull i veggen
;
i sør
;
nede i dalen
;
stå i forgrunnen
;
ute i mørket
;
være i skogen
;
i Norge
;
i hele verden
;
han kom i en stor, sid frakk
;
ha hendene i lomma
;
det står i brevet
;
arbeide i en butikk
;
gå i første klasse
;
med sorg i hjertet
blandet med
Eksempel
det er vann i melka
med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
Eksempel
slå vann i glasset
;
klatre opp i et tre
;
slå noen i hodet
;
gripe tak i noe
;
hun hvisket meg noe i øret
;
gå i kirken
brukt til å knytte sammen to like
substantiv
: like inntil eller innpå
;
like etter
Eksempel
vi bor vegg i vegg
;
det gikk slag i slag hele ferien
med form
eller
utseende som
Eksempel
stå i en bue
;
gå i ring
mot en ytre flate
Eksempel
klappe i hendene
;
slå hånden i bordet
brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet
eller lignende
Eksempel
leve i fred
;
sitte godt i det
;
få noe i stand
;
falle i søvn
;
være i sin beste alder
;
være i gang
;
stå i stampe
;
sette penger i aksjer
;
dele noe i tre deler
;
slå noe i små biter
brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening
eller lignende
Eksempel
feste båten i et tau
;
si noe i spøk
;
betale 40 000 i skatt
;
tale i lignelser
;
en byste i marmor
;
få lønn i varer
;
Kongens fortjenstmedalje i gull
;
trekke i langdrag
;
i beste mening
brukt om tid
Eksempel
i gamle dager
;
i morgen
;
i juli
;
i øyeblikket
;
i vår tid
;
i våronna
;
det skjedde i 2021
;
talen varte i en time
;
han bodde der i mange år
brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
Eksempel
eplet er delt i tre deler
;
et skuespill i fem akter
;
han hadde del i gården
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
være flink i idrett
;
de er dårlige i matte
;
du er alltid så stor i kjeften
;
gå fram i alder og visdom
;
ha rett i noe
brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde
og lignende
Eksempel
arbeide i tre
;
professor i historie
brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
Eksempel
han er glad i mat
;
han var forelsket i henne
;
jeg gir blaffen i det
brukt som
adverb
i forbindelse med
visse verb
Eksempel
ta i
;
sette i
;
stemme i
;
henge i
Faste uttrykk
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i og for seg
i seg selv
;
ene og alene
det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside
norskhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-het
Betydning og bruk
det å være norsk
Eksempel
norskhet
i skrift og tale
norsk preg
eller
stil
;
norvagisme
Eksempel
norskheter
i språket hos Holberg
Artikkelside
be for sin syke mor
Betydning og bruk
be for seg selv under påskudd av å tale for andre
;
Se:
mor
Artikkelside
mor
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
móðir
;
jamfør
moder
Betydning og bruk
kvinne som har barn
Eksempel
bli
mor
;
være
mor
til tre
;
mor
og datter
;
være sin
mors
stolthet
;
den som selv er
mor
, forstår dette
;
være som en
mor
for noen
;
mor
, kom hit!
mor
er ikke hjemme
som etterledd i ord som
bestemor
stemor
svigermor
dyr av hunkjønn som har avkom
Eksempel
andungene følger
moren
(gift) kvinne som styrer en husholdning
eller lignende
Eksempel
mor
i huset
som etterledd i ord som
husmor
matmor
opphav
(1)
;
jamfør
moder
Eksempel
filosofien er vitenskapens
mor
brukt som førsteledd i
sammensetninger
:
livmor
;
i ord som
morkake
,
mormunn
Faste uttrykk
be for sin syke mor
be for seg selv under påskudd av å tale for andre
ingen kjære mor
ingen hjelp i å klage
;
ingen bønn, ingen nåde
mor Norge
Norge og den norske nasjonen
Artikkelside
monolog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-log
Betydning og bruk
lengre tale ført av en enkelt person
;
motsatt
dialog
(1)
dramatisk scene eller stykke framført av en skuespiller med
enetale
Artikkelside
hallusinere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘tale forvirret’
Betydning og bruk
ha
hallusinasjoner
Artikkelside
babbel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bable
Betydning og bruk
gruppe med usammenhengende, uartikulerte språklyder
;
utydelig tale,
pludder
Eksempel
barnslig og innholdsløst babbel
tullprat
,
visvas
Eksempel
filosofisk babbel
Artikkelside
Nynorskordboka
394
oppslagsord
umælande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje taler
eller
kan tale
Døme
umælande dyr
;
den umælande massen
Artikkelside
parlando
2
II
adverb
Opphav
av
italiensk
parlare
‘tale’
Tyding og bruk
i musikk: med trykk som liknar vanleg tale
Artikkelside
parlament
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
parlament
,
truleg
gjennom
lågtysk
og
gammalfransk
,
frå
mellomalderlatin
‘forhandling’
;
jamfør
fransk
parler
‘tale’
Tyding og bruk
lovgjevande nasjonalforsamling
Døme
det britiske parlamentet
Faste uttrykk
gatas parlament
det at folk freistar å presse fram sitt syn ved gatedemonstrajonar og liknande
;
utanomparlamentarisk
verksemd
Artikkelside
parlando
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
parlando
(
2
II)
Tyding og bruk
i musikk: syngjemåte som liknar vanleg tale
Døme
ein strålande parlando
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
eg-forteljar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forteljar i ein litterær tekst som nyttar direkte tale i første person eintal
;
jamfør
eg-form
Døme
eg-forteljaren i romanen har opplevd mykje vondt
Artikkelside
diksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
dicere
‘seie’
Tyding og bruk
måte å seie fram replikkar, songtekstar
eller liknande
på
;
(tydeleg eller utydeleg) uttale
Døme
tydeleg diksjon
;
tale med god diksjon
;
ha dårleg diksjon
Artikkelside
omsetje
,
omsette
omsetja, omsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere seg av med
;
selje
Døme
omsetje varer
føre over til ei anna form
Døme
omsetje
pengar i varer
;
dei omset planane i handling
gje att noko i tale
eller
skrift frå eit mål til eit anna
;
setje om
Døme
omsetje ei bok
;
omsetje
til norsk
;
teksten er omsett frå bokmål til nynorsk
skrive om
Døme
omsetje
byråkratspråket til skjøneleg mål
Artikkelside
isogloss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
glossa
‘tale, tunge’
Tyding og bruk
linje på språkgeografisk kart som gjev grensa for utbreiinga av eit einskilt dialektfenomen
Artikkelside
ironisere
ironisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
gresk
eironizein
Tyding og bruk
bruke ironi, tale ironisk, spotte
Døme
ironisere over noko
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 40
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100