Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

vegelsinnet, vegelsinna

adjektiv

Betydning og bruk

sjelden: ustadig, skiftende av sinn

vegelsinn

substantiv intetkjønn

Opphav

av eldre dansk hvegel ‘vaklende, ustadig’

Betydning og bruk

sjelden: ustadig, skiftende sinn;
ustadighet

vederfares

verb

Opphav

etter lavtysk egentlig ‘fare imot, ramme’

Betydning og bruk

sjelden: bli til del;
Eksempel
  • at dette skulle vederfares oss!

vaskekone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sjelden: kvinnelig rengjøringsassistent

uvanlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke vanlig, sjelden, underlig
    Eksempel
    • et uvanlig syn;
    • en uvanlig klesdrakt
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • uvanlig stor, vakker

utøve

verb

Betydning og bruk

ha som yrke, praktisere
Eksempel
  • hun utøver en sjelden kunstart;
  • juss må utøves med skjønn

utillatelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en utillatelig freidighet
  2. sjelden: forbudt, ikke tillatt

unntaksvis

adjektiv

Betydning og bruk

svært sjelden, som skjer én gang

ulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på noen
    gjøre, slå noen helseløs
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid

unik

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘eneste’, av unus ‘en’

Betydning og bruk

som det fins bare ett eksemplar av, enestående, sjelden
Eksempel
  • et unikt tilfelle;
  • en unik begavelse

Nynorskordboka 0 oppslagsord