Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
901 treff
Bokmålsordboka
455
oppslagsord
popmusikk
,
poppmusikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
musikk som i oppbygning og innhold er lettfattelig og har bred appell, særlig hos unge
Artikkelside
polytonal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
poly-
og
tonal
Betydning og bruk
i
musikk
: som bruker flere tonearter samtidig
Eksempel
en
polytonal
komposisjon
Artikkelside
polyrytmikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
poly-
Betydning og bruk
i
musikk
: blanding av flere uensartede rytmer i en to-
eller
flerstemmig sats
Artikkelside
polyfon
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
poly-
og
-fon
(
1
I)
Betydning og bruk
i
musikk
: med likeverdige og selvstendige stemmer i melodiføringen
;
flerstemmig
;
til forskjell fra
homofon
(
2
II
, 2)
Artikkelside
pols
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gammeldans i tredelt takt, opprinnelig fra Polen
musikk til polsdans
Artikkelside
polka
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tsjekkisk
;
fra
polsk
Betydning og bruk
pardans i livlig
²⁄₄
takt
musikk til
polka
(1)
Artikkelside
polyfoni
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
poly-
og
-foni
Betydning og bruk
musikk der to eller flere stemmer blir framført samtidig
;
til forskjell fra
homofoni
(2)
Artikkelside
new wave
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
nju veiv
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
retning innen musikk på 1970-tallet som var et opprør mot den kommersielle rocken
;
nyveiv
,
nybølge
Artikkelside
opptakt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
i
musikk
: ufullstendig takt som innleder et musikkstykke
i metrikk: trykklett stavelse foran den første takten i en verselinje
begynnelse, innledning
Eksempel
møtet mellom dem ble
opptakten
til et langvarig samarbeid
Artikkelside
oktav
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘den åttende’
Betydning og bruk
i
musikk
: åttende tone i en
diatonisk skala
i musikk: intervall på åtte trinn
oktavformat
parade
(3)
i fekting
Artikkelside
Nynorskordboka
446
oppslagsord
polyfon
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
poly-
og
-fon
(
2
II)
Tyding og bruk
i
musikk
: med likeverdige og sjølvstendige røyster i melodiføringa
;
fleirstemmig
;
til skilnad frå
homofon
(
2
II
, 2)
Artikkelside
prima vista
adverb
Opphav
frå
italiensk
‘ved første augekast’
Tyding og bruk
i
musikk
: frå notebladet, utan å ha sett notane før
Døme
spele prima vista
Artikkelside
popmusikk
,
poppmusikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
musikk som i oppbygning og innhald er lettfatteleg og har brei appell, særleg hos unge
Artikkelside
pols
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gammaldans i tredelt takt,
opphavleg
frå Polen
musikk til polsdans
Artikkelside
opptakt
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
i
musikk
: ufullstendig
takt
(
1
I
, 1)
som innleier eit musikkstykke
i metrikk: trykklett staving som står framfor den første takta i ei verselinje
byrjing, innleiing
Døme
møtet mellom dei vart opptakta til eit rikt samarbeid
Artikkelside
oktav
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘den åttande’
Tyding og bruk
i
musikk
: åttande tone i ein
diatonisk skala
i musikk: intervall på åtte steg
oktavformat
parade
(3)
i fekting
Artikkelside
offertorium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå latin
;
jamfør
ofre
Tyding og bruk
(bøn og musikk til) frambering av brød og vin til
nattverden
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
pizzicato
2
II
adverb
Uttale
pitsikaˊto
Opphav
av
italiensk
pizzicare
‘knipse’
Tyding og bruk
i musikk: spela ved å kneppe på strengene på eit strykeinstrument i staden for å bruke bogen
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 46
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100