Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
138 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

åndehull

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. åpning til å puste igjennom
    Eksempel
    • selens åndehull i isen
  2. åpning til traké hos insekter eller edderkoppdyr
Artikkelside

vågal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun er vågal som går på isen nå
  2. Eksempel
    • en vågal ferd
    • på grensen til det usømmelige
      • en vågal kjole
Artikkelside

usikker

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • usikre politiske forhold;
    • isen er usikker
  2. som en ikke kan vite noe om
    Eksempel
    • gå en usikker framtid i møte
  3. tvilsom, dårlig fundert
    Eksempel
    • en usikker melding
  4. som mangler selvtillit
    Eksempel
    • være, føle seg usikker
  5. Eksempel
    • gå usikkert
Artikkelside

tumle

verb

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tumle over ende på isen
  2. boltre (seg);
    Eksempel
    • barna kan tumle seg fritt her
  3. anstrenge seg
    Eksempel
    • tumle med et problem
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr ‘trofast, trygg’, beslektet med tro (2; tro (3 og tro (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • byen var ikke trygg for flyangrep;
    • isen er trygg nå
  2. om sinnsstemning: rolig, ubekymret, sikker (3)
    Eksempel
    • føle seg trygg;
    • vær du trygg;
    • det kan du være trygg på
    • som adverb:
      • stole trygt på noe(n);
      • en rett som en trygt kan servere
Artikkelside

tine 2

verb

Opphav

norrønt þíðna

Betydning og bruk

  1. transitivt: få frossen væske til å smelte
    Eksempel
    • tine isen;
    • tine frosne rør;
    • tine (opp) kjøtt – gi det en temperatur på over 0 °C
  2. intransitivt: smelte (2, bråne
    Eksempel
    • sola får snøen til å tine
    • om person:
      • tine opp – tø opp
Artikkelside

stange

verb

Opphav

norrønt stanga, kanskje av stang

Betydning og bruk

  1. støte, renne hodet mot noe
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • bli stanget fordervet;
    • stange hodet mot noe;
    • stange hornene av seg – rase ut
  2. Eksempel
    • båten stanget seg gjennom isen
  3. i overført betydning:
    Eksempel
    • bilkøen stanget seg fram;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring for videre vekst
Artikkelside

slakke

verb

Opphav

delvis påvirket av engelsk slack

Betydning og bruk

  1. gjøre slakk(ere)
    Eksempel
    • slakke på en trosse;
    • isen slakket en del – ble løsere
  2. i uttrykk som
    Eksempel
    • slakke opp en vinsj – fire forsiktig

Faste uttrykk

  • slakke av på
    minske på (farten)
  • slakke ned
    la gå langsommere
  • slakke opp
    løsne (en mutter); fire forsiktig (med vinsj)
Artikkelside

skrøpelig

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt skrjúpr ‘skrøpelig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en skrøpelig bil;
  • isen var skrøpelig;
  • bli skrøpelig på sine gamle dager;
  • menneskene er skrøpelige – ufullkomne;
  • ha skrøpelig hårvekst
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

latin securus

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sikker for fare;
    • her er det sikkert for flom;
    • brannsikker, tyverisikker;
    • isen er sikker;
    • ha en sikker stilling
  2. pålitelig, til å stole på
    Eksempel
    • en sikker hjelp, venn;
    • han er ikke helt sikker for å naske litt – ikke fri for;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst;
    • (det er) én ting (som) er sikkert;
    • det er så sikkert som jeg heter Per;
    • et sikkert middel mot forkjølelse – som ikke slår feil;
    • så sikkert som amen i kirka – ofte i formen kjerka
  3. fast, uryggelig, overbevist
    Eksempel
    • være sikker på noe;
    • ha en sikker tro på noe;
    • være sikker i sin sak;
    • vær du sikker!
  4. Eksempel
    • være sikker på hånden
    • som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikre papirer
    veridpapir som gir god inntekt
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

frå … til …

Tyding og bruk

brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna;
Sjå: frå
Døme
  • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
  • isen er frå ti til tjue cm tjukk
Artikkelside

gå opp

Tyding og bruk

Sjå: gå
  1. auke, stige
    Døme
    • talet på smitta gjekk opp
  2. gi full løysing
    Døme
    • reknestykket gjekk opp;
    • kabalen gjekk opp
  3. rakne
    Døme
    • gå opp i saumane
  4. smelte, tine
    Døme
    • vatna går opp;
    • isen går opp
Artikkelside

bryte seg gjennom

Tyding og bruk

trengje gjennom;
Sjå: bryte
Døme
  • bryte seg gjennom isen
Artikkelside

hurke

hurka

verb

Opphav

jamfør hurkle (2; i avlydstilhøve til harke (4

Tyding og bruk

  1. gje ein sterkt skurande eller skurrande lyd
    Døme
    • eg rende så det hurka bortetter isen
  2. rive frå seg eit arbeid;
    arbeide snøgt
Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garn – feste telne på;
    • skyte inn pengar – betale inn;
    • skyte hjartet opp i livet – ta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart – (byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake
Artikkelside

grypje

grypja

verb

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg
  3. klumpe seg, grope (3
    Døme
    • isen grøpper
Artikkelside

åtehol, åtehòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol som straum eller overvatn har ete i isen
Artikkelside

ølhol, ølhòl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av øl (1

Tyding og bruk

vermehol i isen
Artikkelside

voke 2, vòke 2

voka, vòka

verb

Opphav

av vok

Tyding og bruk

om båt: bryte vok i isen, ta seg fram gjennom ei råk (1
Døme
  • vòke seg fram
Artikkelside

vermehol, vermehòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

op i isen, til dømes over ei oppkome med mindre kaldt vatn;
Artikkelside
Side 5 av 8