Bokmålsordboka
slakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slakke | slakker | slakka | har slakka | slakk! |
| slakket | har slakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slakka + substantiv | slakka + substantiv | den/det slakka + substantiv | slakka + substantiv | slakkende |
| slakket + substantiv | slakket + substantiv | den/det slakkede + substantiv | slakkede + substantiv | |
| den/det slakkete + substantiv | slakkete + substantiv | |||
Opphav
delvis påvirket av engelsk slackBetydning og bruk
- gjøre slakk(ere)
Eksempel
- slakke på en trosse;
- isen slakket en del – ble løsere
- i uttrykk som
Eksempel
- slakke opp en vinsj – fire forsiktig
Faste uttrykk
- slakke av påminske på (farten)
- slakke nedla gå langsommere
- slakke oppløsne (en mutter); fire forsiktig (med vinsj)