Bokmålsordboka
tumle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tumle | tumler | tumla | har tumla | tuml!tumle! |
| tumlet | har tumlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tumla + substantiv | tumla + substantiv | den/det tumla + substantiv | tumla + substantiv | tumlende |
| tumlet + substantiv | tumlet + substantiv | den/det tumlede + substantiv | tumlede + substantiv | |
| den/det tumlete + substantiv | tumlete + substantiv | |||
Opphav
lavtyskBetydning og bruk
- gå ustøtt;rave, falle
Eksempel
- tumle omkring i mørket;
- han tumlet over ende på isen
- boltre seg;ståke, styre
Eksempel
- barna kan tumle seg fritt her;
- de tumlet rundt i snøen
- anstrenge seg;bakse, slite
Eksempel
- tumle med et problem