Nynorskordboka
oppkome, oppkomme
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei oppkome | oppkoma | oppkomer | oppkomene |
| ei oppkomme | oppkomma | oppkommer | oppkommene | |
| inkjekjønn | eit oppkome | oppkomet | oppkome | oppkoma |
| eit oppkomme | oppkommet | oppkomme | oppkomma | |
Opphav
norrønt uppkoma ‘det å kome opp eller fram’Tyding og bruk
- underjordisk vassår som bryt fram i dagen;kjelde, olle (2
Døme
- drikkevatn frå ei oppkome
- i overført tyding: kjelde til kunnskap eller idear
Døme
- ho er ei oppkome av energi;
- boka er ei oppkome av ville påfunn