Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    seire
  • på toppen av
    i tillegg til
  • på topp
    helt utmerket
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være blant de beste
  • være på toppen
    være best
Artikkelside

tjenestetillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i militærspråk:
  1. økonomisk godtgjøring til vernepliktige soldater i tillegg til fri kost, klær og innkvartering;
    tidligere kalt innkommanderingstillegg
  2. særskilt godtgjøring som gir kompensasjon for spesiell (farlig, ubekvem) tjeneste, for eksempel ubåt-, minesveipings- eller grensevakttjeneste
Artikkelside

tilleggsstraff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straff i tillegg til hovedstraffen, for eksempel forvisning, tap av stilling
Artikkelside

sigdalsfrokost

substantiv hankjønn

Opphav

av Sigdal, der måltidet ble innført i 1935

Betydning og bruk

skolemåltid der elevene får melk, tran, grønnsaker eller frukt i tillegg til medbrakt matpakke;
jamfør skolemåltid
Artikkelside

samarbeidsutvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i skolen: rådgivende og samordnende utvalg med representanter fra elevene, foreldrene, lærerne og de andre tilsatte, i tillegg til rektor og en representant fra skolestyret
Eksempel
  • samarbeidsutvalg i skolen
Artikkelside

frynsegode

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk fringe benefit(s); jamfør gode (2

Betydning og bruk

fordel som en arbeidstaker har i tillegg til vanlig lønn;
tilleggsgode, ekstragode
Artikkelside

foruten

preposisjon

Opphav

norrønt fyrútan ‘utenfor’

Betydning og bruk

  1. i tillegg til, utenom (2);
    med unntak av
    Eksempel
    • det kom tre foruten meg;
    • alle var enige foruten lederen
  2. uten (1), fri for
    Eksempel
    • en kjærlighet jeg ikke kan leve foruten;
    • dette er et problem vi godt kan være foruten;
    • det er ikke foruten grunn han blir hjemme
Artikkelside

biprodukt

substantiv intetkjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

produkt (1) som kommer i tillegg til produksjonen av et hovedprodukt
Eksempel
  • skinn og andre biprodukter av slakt
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

tenestetillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. økonomisk godtgjersle (til vernepliktige soldatar) i tillegg til fri kost, klede og innkvartering (før innkommanderingstillegg)
  2. særleg godtgjersle som gjev kompensasjon for spesiell (farleg, ulagleg) teneste
Artikkelside

teksttelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

telefon(teneste) for tale- og høyrslehemma der mottakaren har ein liten datamaskin i tillegg til telefonen
Artikkelside

særtyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tyding som noko (særleg ord) kan ha i tillegg til den vanlege tydinga
Artikkelside

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. til eit substantiv eller pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg, i eigen person;
    aleine (1), utan påverknad utanfrå
    Døme
    • han, ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • vere tolmodet sjølv – vere det personifiserte tolmodet;
    • spørje seg sjølv;
    • tvile på seg sjølv;
    • gå til seg sjølv – gå til sin eigen heim, opphaldsstad og liknande;
    • det seier seg sjølv – det er innlysande, opplagt
    • i eigen person
      • kongen sjølv;
      • han sjølv gjorde det;
      • han sjølv – husbonden, (arbeids)herren;
      • sjølve presten;
      • sjølve fanden
    • på eiga hand, utan hjelp
      • byggje hus sjølv;
      • gjere alt sjølv
    • den rette, eigenlege
      • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
      • sjølve sentrum er ikkje så stort;
      • skjere seg inn på sjølve beinet
  2. adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    utan hjelp, utan vanskar
    • falle, gå, kome av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • bu for seg sjølv
  • gå i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet, bli normal
  • noko for seg sjølv
    ulik alle andre
  • sjølv annan, tredje
    ein, to i tillegg til ein sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
Artikkelside

sikringsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • i tillegg til fengselsstraff fekk brotsmannen òg ein sikringsdom
Artikkelside

sidedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mindre dør i eit rom i tillegg til hovuddøra
Døme
  • liste seg inn gjennom sidedøra
Artikkelside

samarbeidsutval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rådgjevande og samordnande skuleutval med representantar frå elevane, foreldra, lærarane og dei andre tilsette, i tillegg til rektor og ein representant frå skulestyret
Artikkelside

påslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 1 etter svensk

Tyding og bruk

  1. tillegg, auke i høve til ein sum som er fastsett tidlegare
    Døme
    • eit påslag på 20 øre timen;
    • påslag i drosjetaksten – grunntakst for ein køyretur i tillegg til kilometertaksten
  2. (eigar)merke som ein har slått (med merkjeøks) i tømmerstokk
  3. metallstykke som er festa til noko til vern, styrking eller pynt;
Artikkelside

nyttelast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

last som køyretøy eller fartøy kan ta i tillegg til eige drivstoff og nødvendig utstyr
Artikkelside

frynsegode

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk fringe benefits; jamfør gode (3

Tyding og bruk

føremon som ein arbeidstakar har i tillegg til vanleg løn;
Artikkelside
Side 5 av 6