Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

Nynorskordboka 100 oppslagsord

hemnhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hug etter hemn;
Døme
  • dei hadde kjent hatet og hemnhugen mot dei mektige

heimhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lengt til heimen;
hug til å vere heime
Døme
  • hestane hadde heimhug

heilhuga

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går inn for noko med heil og fast hug
    Døme
    • dei er heilhuga syklistar
    • brukt som adverb
      • gå heilhuga opp i arbeidet;
      • gå heilhuga inn for ei sak
  2. djerv, freidig, frimodig

hyggje 2, hygge 3

hyggja, hygga

verb

Opphav

norrønt hyggja ‘tenke’, av hugr ‘tanke, sinn’; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hyggje for nokon
  2. like, halde av
    Døme
    • la han få den som han hyggjer mest
  3. merke, skjøne
    Døme
    • eg hygde ikkje kva han sa

Faste uttrykk

  • hyggje seg
    ha det hyggjeleg;
    kose seg

hygge 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’; jamfør hyggje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vit og hygge
  2. Døme
    • finne hygge

hyggje 1, hygge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, vit, hug, sinn’, av hugr ‘tanke, sinn’

Tyding og bruk

  1. velvære, kos, trivnad, harmoni, hugnad
    Døme
    • det følgjer slik hyggje med henne;
    • ha trivnad og hyggje på jobben
  2. noko eller nokon som ein kan halde seg til eller finne hugnad i

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte el.;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  3. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  4. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere kjenslelaus
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt

hjarteløyse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -løyse

Tyding og bruk

det å ha ein hard hug;

umild

adjektiv

Tyding og bruk

lite eller ikkje mild;
Døme
  • ein umild styrar;
  • få umild handsaming;
  • ha ein umild hug;
  • eit umildt vêr;
  • eit umildt klima

giftelyst

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lyst, hug til å gifte seg