Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1821 treff

Bokmålsordboka 821 oppslagsord

god prise

Betydning og bruk

fartøy som eies av en fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brutt nøytralitetsreglene) som en krigførende stat har rett til å føre i land og tilegne seg;
Se: prise
Eksempel
  • skipet ble erklært god prise
Artikkelside

prise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk prendre ‘ta’

Betydning og bruk

handelsfartøy (med last) som beslaglegges av en krigførende makt
Eksempel
  • skuta ble erklært lovlig prise

Faste uttrykk

  • god prise
    fartøy som eies av en fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brutt nøytralitetsreglene) som en krigførende stat har rett til å føre i land og tilegne seg
    • skipet ble erklært god prise
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

prognose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prognosis ‘forhåndskjennskap’

Betydning og bruk

teori om hvordan en utvikling vil arte seg, basert på tidligere tilfeller eller statistiske utregninger;
Eksempel
  • prognosene for nedbørsmengde er usikre;
  • en kreftform med god prognose
Artikkelside

proff 2

adjektiv

Opphav

kortord for profesjonell

Betydning og bruk

svært god;
svært dyktig;
Eksempel
  • opplegget var helt proft;
  • musikerne i bandet var virkelig proffe
Artikkelside

pleie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

  1. det å pleie et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pasienten fikk god pleie;
    • rusavhengige som trenger pleie
  2. det å holde (en del av) kroppen ren og sunn
    Eksempel
    • bruke mye tid og penger på personlig pleie
  3. det å holde noe i god stand
    Eksempel
    • bønder som driver god pleie av kulturlandskapet;
    • blomster trenger pleie og stell

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn
Artikkelside

plassering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plassere

Betydning og bruk

  1. det å plassere noe eller noen et sted
    Eksempel
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i institusjon
  2. sted der noe eller noen er eller kommer til å være
    Eksempel
    • geografisk plassering;
    • kulturhuset har fått den beste plasseringen i byen
  3. plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppnå en god plassering i konkurransen
  4. Eksempel
    • plassering av penger
Artikkelside

pleie 2

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pleie den syke;
    • han pleide den gamle moren sin
  2. stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
    Eksempel
    • pleie kroppen sin;
    • hun pleier neglene regelmessig
  3. holde noe i god stand
    Eksempel
    • hun pleide bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. holde ved like;
    Eksempel
    • de pleier kontakt med venner;
    • ha tid til å pleie sine interesser
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

Nynorskordboka 1000 oppslagsord

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten
Artikkelside

opplagd

adjektiv

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan ta feil av eller vere i tvil om;
    Døme
    • saka er opplagd;
    • vi såg nokre opplagde feil
  2. i god form;
    i godt humør
    Døme
    • kjenne seg kvikk og opplagd;
    • ikkje vere opplagd til å gjere noko
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

ikkje rar

Tyding og bruk

ikkje god;
dårleg, ring;
Sjå: rar
Døme
  • helsa var ikkje rar;
  • han fekk ikkje rare hjelpa;
  • det er ikkje rare greiene
Artikkelside

heving, hevjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å heve (1) eller bli hevd
    Døme
    • deigen fekk god heving;
    • heving av ubåten
  2. det å heve (2);
    betring
    Døme
    • heving av pensjonane
  3. det å heve (3);
    utbetaling
  4. det å heve (4);
    oppheving, annulering
    Døme
    • heving av kontrakta
Artikkelside

priserett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domstol som avgjer om eit fartøy er god prise
Artikkelside

proff 3

adjektiv

Opphav

kortord for profesjonell

Tyding og bruk

svært god;
svært dugande;
Døme
  • ein proff prestasjon;
  • proffe musikarar
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk
Artikkelside

god prise

Tyding og bruk

fartøy ått av ein fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brote nøytralitetsreglane) som ein krigførande stat har rett til å føre i land og eigne til seg;
Sjå: prise
Døme
  • erklære skipet som god prise
Artikkelside

prise 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk prendre ‘ta’

Tyding og bruk

handelsfartøy (med last) som er teke som krigsbytte

Faste uttrykk

  • god prise
    fartøy ått av ein fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brote nøytralitetsreglane) som ein krigførande stat har rett til å føre i land og eigne til seg
    • erklære skipet som god prise
Artikkelside
Side 5 av 100