Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

gi tapt

Betydning og bruk

gi opp, komme til kort;
Se: tape
Artikkelside

tape seg

Betydning og bruk

forringes; miste skjønnheten;
Se: tape
Artikkelside

helhet, heilhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være hel;
noe som sammenfatter flere enkeltdeler;
enhet, hele, totalitet
Eksempel
  • forskningen må ikke tape helheten av syne;
  • samle detaljene til en helhet

Faste uttrykk

  • i sin helhet
    i fullt omfang;
    helt og holdent;
    fullstendig
    • avgiften fjernes i sin helhet fra 1. januar
Artikkelside

gress, gras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gras

Betydning og bruk

  1. plante i gressfamilien eller lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
    Eksempel
    • ete gress;
    • grønt gress;
    • sette seg i gresset;
    • gresset spirer og gror
  2. gress (1) som dekker et område, for eksempel beitemark, plen eller idrettsbane
    Eksempel
    • vanne gresset;
    • du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
  3. blad og stilk på rotvekst eller lignende;
    for eksempel potetgress
  4. Eksempel
    • bli høy på gress

Faste uttrykk

  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • mens gresset gror, dør kua
    hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent eller uaktuelt
  • på gress
    på vent;
    i bakhånd
    • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • tjene penger som gress
    tjene mye penger raskt
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre (noen) vondt; jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • tape sitt hjerte til
    bli forelsket i
  • varm om hjertet
    glad, rørt
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

ryke

verb

Opphav

norrønt rjúka

Betydning og bruk

  1. sende ut røyk
    Eksempel
    • det ryker fra pipa;
    • ovnen ryker
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • rykende ruiner
    • i overført betydning:
      • være så dum at det ryker av en
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et rykende fat;
      • rykende fersk – helt fersk
  2. Eksempel
    • være så varm at det ryker av en
  3. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • rykende fokk
    • i overført betydning:
      • prisene røk i været;
      • ryke i hop – fare løs på hverandre
    • komme brått
      • ryke opp til storm
    • forsvinne
      • der røk den sjansen
    • falle (2
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape, gi tapt
      • ryke 3–5 i en fotballkamp;
      • reis og ryk! – dra pokker i vold
  4. brekke, briste, gå i stykker
    Eksempel
    • tauet, koppen røk (sund);
    • det vennskapet vil ryke

Faste uttrykk

  • ryke uklar
    bli uvenner
Artikkelside

game 1, gem 1

substantiv intetkjønn

Uttale

geim; gem

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som gaman

Betydning og bruk

  1. omgang (1, 1) i kortspill, dataspill, tennis eller lignende
    Eksempel
    • tape serven i første game
  2. konkurransepreget aktivitet
    Eksempel
    • være ny i gamet;
    • dette er en del av gamet;
    • være med på gamet

Faste uttrykk

  • game over
    • spillet er over
      • det var game over etter 17 minutter
    • slaget er tapt
      • etter 80 år er det game over for bedriften
Artikkelside

gongong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra malayisk; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

slaginstrument av en rund metallplate og en klubbe som brukes i orkester og til signalinstrument
Eksempel
  • slå på gongongen

Faste uttrykk

  • reddet av gongongen
    • i boksing: unngå å tape fordi runden er slutt
    • i overført betydning: komme ut av en uønsket situasjon i siste liten, ofte på grunn av ytre omstendigheter
      • partiet ble reddet av gongongen takket være folkeavstemningen
Artikkelside

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg – stukket
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    • la seg narre
      • de bet på spøken
    • ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid
Artikkelside

nederlagsdømt

adjektiv

Betydning og bruk

som alle tror vil tape
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt
Artikkelside

harmeleg

adjektiv

Tyding og bruk

ergeleg, leitt, kjedeleg
Døme
  • det er alltid harmeleg å tape
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • rykande ruinar;
    • omnen ryk
      • rykande fersk – heilt fersk
  2. Døme
    • hesten er så varm at det ryk av han
  3. drive tett i lufta
    Døme
    • sjøen rauk – jamfør rok;
    • rykande fok;
    • prisane rauk i vêret
    • styrte fram, kaste seg over
      • ryke i hop (i slagsmål)
    • falle
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape (2
      • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
      • ryk og reis! – ha deg unna!; dra dit peparen gror!
  4. slitne, breste, gå i stykke
    Døme
    • tauet, koppen rauk (sund);
    • venskapen vil ryke;
    • der rauk den sjansen – gjekk tapt

Faste uttrykk

  • ryke opp
    blåse opp (til storm)
  • ryke uklar
    bli uvener
Artikkelside

gøy 2

adjektiv

Tyding og bruk

moro (2, artig
Døme
  • ha det gøy;
  • dette er gøy;
  • det er gøyare å vinne enn å tape
Artikkelside

ervervsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne (1, 1) til å vere yrkesaktiv;
jamfør erverv (2)
Døme
  • tape delar av ervervsevna
Artikkelside

tap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å tape (2 eller miste noko
    Døme
    • det vart tap i siste fotballkampen – nederlag;
    • få, ha, lide tap;
    • blodtap;
    • minnetap;
    • norske tap under krigen;
    • tapet av ektemaken
  2. Døme
    • forretninga går med tap
Artikkelside

val 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt val

Tyding og bruk

  1. det å velje, det å ta noko heller enn noko anna
    Døme
    • gjere eit klokt val;
    • valet fall på meg
    • høve til å velje
      • gjere noko av fritt val, etter eige val;
      • ikkje ha noko val
  2. røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
    Døme
    • kommuneval;
    • stortingsval;
    • val av nytt styre;
    • stille (seg) til val;
    • vinne, tape valet;
    • gjere eit godt val – få mange røyster

Faste uttrykk

  • ta imot val
    la seg velje
  • vere på val
    måtte veljast på nytt for å kunne halde fram i eit verv e l
Artikkelside

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
  • gå utor huset, bilen, senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet – tømme ut;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!
  • falle utor – tape seg, magrast; (nesten) dåne

Faste uttrykk

  • utor måten
    umåteleg, over alle grenser
  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside

ugjerast

verb

Tyding og bruk

bli verre, ringare, styggare, meir sliten;
forfarast, forfalle, tape seg
Døme
  • ein ugjerst med åra;
  • reiskapen ugjerst
Artikkelside

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk terrain; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • jaktterreng;
    • skiterreng;
    • skogsterreng;
    • ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
    • òg i overført tyding:
      • det politiske terrenget
  2. område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
  • tape terreng
    miste makt, popularitet og liknande
  • vinne terreng
    ha framgang, styrkje stillinga si
Artikkelside
Side 4 av 6