Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
362 treff

Bokmålsordboka 175 oppslagsord

monitor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , opprinnelig ‘person som minner om, varsler’, av monere ‘minne på’

Betydning og bruk

  1. tv-mottaker brukt blant annet til bildekontroll i studio og til overvåking av offentlige områder
  2. elektro-mekanisk komponent i utstyr som viser resultat og varsler om avvik
    Eksempel
    • monitoren registrerer blodtrykk og puls
Artikkelside

løsning 1, løysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leysing, av løysa ‘løse, frigi’; jamfør løse

Betydning og bruk

  1. det å gjøre løs eller fri fra noe
  2. det å fyre av;
    jamfør løse (4)
    Eksempel
    • løsning av skudd
  3. det å løse (5) eller bli løst opp (i væske);
    Eksempel
    • løsning av sukker i vann
  4. det å finne svar eller forklaring på noe;
    jamfør løse (6)
    Eksempel
    • løsningen av mysteriet
  5. svar eller forklaring på noe;
    resultat
    Eksempel
    • finne løsningen;
    • de fem først uttrukne med riktig løsning får premie;
    • saken fikk en overraskende løsning
  6. praktisk ordning eller måte å gjøre noe på;
    jamfør løse (7)
    Eksempel
    • finne fram til en helhetlig løsning;
    • finne en bedre løsning av oppgavene i eldreomsorgen
  7. det å skaffe seg ved å betale;
    jamfør løse (8)
    Eksempel
    • løsning av billett om bord på toget
Artikkelside

mager 2

adjektiv

Opphav

norrønt magr

Betydning og bruk

  1. med lite fett på kroppen;
    i dårlig hold;
    tynn
    Eksempel
    • en mager hund;
    • et magert ansikt;
    • han er tynn og mager
  2. med lavt fettinnhold;
    kalorifattig
    Eksempel
    • magre oster;
    • leve på mager kost
  3. med lite humus og mye sand;
    skrinn, ufruktbar
    Eksempel
    • magert jordsmonn
  4. dårlig, skral;
    mangelfull
    Eksempel
    • et magert resultat;
    • det ble et magert utbytte;
    • en mager trøst
Artikkelside

løp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlaup

Betydning og bruk

  1. det å løpe (1)
    Eksempel
    • veksle mellom gange og løp;
    • løp, hopp og kast
  2. i idrett: konkurranse der deltakerne skal bevege seg en viss distanse på kortest mulig tid
    Eksempel
    • fullføre løpet;
    • tredje løp ble vunnet av Kleppesvarten;
    • de norske deltakerne gikk brukbare løp
  3. det å være i bevegelse langs en bane eller lei
    Eksempel
    • jordas løp rundt sola;
    • virtuose triller og løp
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Eksempel
    • i tidens løp;
    • huset ble påbygd flere ganger i årenes løp
  5. det å strømme eller renne
    Eksempel
    • blokkere vannets løp;
    • gi følelsene fritt løp
  6. rør, renne, kanal eller lignende som noe kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Eksempel
    • en tunnel med to løp;
    • elva skiftet løp
  7. pipe eller rør på skytevåpen der prosjektilet skytes ut
    Eksempel
    • en hagle med to løp

Faste uttrykk

  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengden
    • i det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
  • kjøre sitt eget løp
    gjøre som en selv vil, uansett hva andre gjør eller mener
  • løpet er kjørt
    det er for sent å gjøre noe (med saken eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

fjellet fødte en mus

Betydning og bruk

(etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen;
Se: mus
Artikkelside

mutant 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av mutere

Betydning og bruk

som er resultat av mutasjon;
mutert
Eksempel
  • mutante gener
Artikkelside

mus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Betydning og bruk

  1. gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Eksempel
    • katten fanger mus
  2. folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreenhet for markøren på en dataskjerm
    Eksempel
    • klikke med musa;
    • en trådløs mus

Faste uttrykk

  • fjellet fødte en mus
    (etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • stille som en mus
    svært stille
    • han snek seg inn stille som en mus;
    • barna satt stille som mus
Artikkelside

mutant 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mutant (2

Betydning og bruk

ny form av plante eller dyr som er resultat av mutasjon
Eksempel
  • platinareven er en mutant av sølvrev
Artikkelside

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid
    Eksempel
    • sette i verk en plan, et tiltak;
    • lysten driver verket;
    • gå forsiktig til verks;
    • legge siste hånd på verket – fullføre;
    • sette kronen på verket
  2. resultat, virkning av et arbeid
    Eksempel
    • hærverk, storverk, lappverk, dagsverk, underverk;
    • én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk;
    • bokverk, åndsverk
  3. teknisk leveringssenter;
    industrianlegg
    Eksempel
    • aluminiumsverk, energiverk, jernverk, kraftverk, lysverk, vannverk;
    • Vik Verk
  4. maskineri, drivmekanisme
    Eksempel
    • telleverk, treskeverk, urverk
  5. institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
    Eksempel
    • Jernbaneverket , Statens kartverk
  6. Eksempel
    • reisverk, rekkverk
  7. helhet satt sammen av enkeltdeler
    Eksempel
    • avtaleverk, regelverk;
    • leseverk, regneverk
    • i botanikk:
      • bladverk
    • i språkvitenskap:
      • bøyningsverk, formverk, lydverk
    • i matematikk:
      • formelverk
    • dekorasjonsmønster
      • flettverk
    • vare som er laget av naturprodukt
      • pelsverk

Faste uttrykk

  • skride til verket
    begynne
Artikkelside

bra

adjektiv

Opphav

fra fransk brave; samme opprinnelse som bravo (2

Betydning og bruk

  1. som har tilfredsstillende egenskaper;
    god, brukbar, tjenlig
    Eksempel
    • bra vær;
    • et bra resultat;
    • et bra sted å bo;
    • det ble en bra dag;
    • en veldig bra film;
    • mosjon er bra for helsa
    • brukt som adverb:
      • det gikk bra med henne;
      • samarbeidet har fungert bra;
      • ha det bra!
  2. ved god helse;
    Eksempel
    • hun er blitt bra igjen;
    • jeg kjenner meg ikke helt bra
  3. temmelig stor;
    ikke liten;
    tilstrekkelig
    Eksempel
    • ha en bra porsjon selvtillit;
    • ha bra med penger
    • brukt som gradsadverb: temmelig
      • være bra sliten;
      • hun kjente seg bra dum
  4. Eksempel
    • bra folk;
    • han er en bra mann

Faste uttrykk

  • vel og bra
    oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
    • lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten
Artikkelside

Nynorskordboka 187 oppslagsord

fullt hus

Tyding og bruk

Sjå: full, hus
  1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
    Døme
    • artisten samla fullt hus kvar kveld
  2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
  3. beste moglege resultat
    Døme
    • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
Artikkelside

nybrot, nybrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å dyrke opp eit jordstykke for første gong;
    Døme
    • setje i gang med nybrot
  2. det å gjere arbeid eller undersøkingar som gjev nye resultat;
    Døme
    • nybrot og fornying i kunsten
  3. jord som blir dyrka for første gang;
    jord som som nyleg er oppdyrka
    Døme
    • setje poteter på nybrotet
Artikkelside

omspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av om (2

Tyding og bruk

nytt spel etter uavgjort resultat
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør negere

Tyding og bruk

  1. nektande
    Døme
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
  2. som er dårlegare enn venta;
    som manglar noko;
    Døme
    • den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg;
    • positive og negative sider ved å bu i ein storby
  3. lite gjevande eller oppmuntrande;
    Døme
    • negativ kritikk
  4. Døme
    • han er alltid så negativ;
    • ho var negativ til endringane
  5. Døme
    • eit negativt samsvar
  6. i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
    Døme
    • graviditetstesten var negativ
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Døme
    • negative tal
Artikkelside

nokon gong

Tyding og bruk

Sjå: nokon
  1. ein eller annan gong;
    nokosinne
    Døme
    • har du vore der nokon gong?
  2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
    Døme
    • beste resultat nokon gong;
    • har du nokon gong sett maken?
Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • det er nokon som spør etter deg;
    • det er noko i vegen med bilen;
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • det hende meg noko underleg i går;
    • dei kjøpte nokre pærer;
    • du kan få nokre få;
    • nokre var samde, andre protesterte;
    • såg du nokon sauer? Nei, eg såg ikkje nokon
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • kjøpe noko pærer;
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
Artikkelside

lykkast, lukkast

verb

Opphav

jamfør lågtysk lucken; av lykke

Tyding og bruk

gje godt eller venta resultat;
ha framgang;
vere heldig
Døme
  • det kjemiske forsøket lykkast ikkje;
  • ho har ikkje lykkast særleg godt som songar;
  • det lykkast henne å bli vald inn i kommunestyret;
  • alt ser ut til å lykkast for han
Artikkelside

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. finare verktøy, reiskap eller apparat
    Døme
    • kirurgiske instrument;
    • instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
  2. i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
    Døme
    • språket er eit instrument for tanken
  3. innretning til å lage musikk med;
    Døme
    • spele fleire instrument
Artikkelside

medverke

medverka

verb

Tyding og bruk

  1. vere éin av fleire faktorar som gjer at noko hender eller får eit visst resultat;
    Døme
    • samarbeidet medverka til eit godt resultat
  2. vere med på eit arbeid, ei oppgåve, ein produksjon eller liknande saman med andre;
    Døme
    • medverke ved ein konsert
Artikkelside

medvit, medvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at ein sjølv veit om det ein gjer, tenkjer eller kjenner;
    erkjenning;
    Døme
    • eit resultat av større kunnskap og auka medvit;
    • mangle historisk medvit;
    • vakne til medvit om noko;
    • ha ein stor plass i folks medvit
  2. det å kunne oppfatte og forstå omverda;
    vaken tilstand;
    Døme
    • pasienten kom til medvit att;
    • miste medvitet
Artikkelside
Side 4 av 19