Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

versifikator

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -toˊr-

Betydning og bruk

person som lager vers, verskunstner

verserytme, versrytme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rytme i et vers

versemaker, versmaker

substantiv hankjønn

Opphav

se -maker (1

Betydning og bruk

person som skriver mange, men lite gode vers;
dårlig (amatør)lyriker

versekunst, verskunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å kunne lage vers;
diktning på vers

versal

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin av versus ‘vers’, egentlig ‘stor forbokstav i verslinje’

Betydning og bruk

stor bokstav, majuskel

strofe

substantiv hankjønn

Opphav

gresk ‘dreining’, egentlig om korets bevegelser på scenen i de gamle greske skuespill, av strephein ‘vende’

Betydning og bruk

  1. gruppe verslinjer som hører sammen, vers (2)
    Eksempel
    • en folkevise med 36 strofer
  2. del av dikt, melodi
    Eksempel
    • nynne et par strofer
  3. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • kjente strofer
    noe en har hørt før

skandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin ‘bestige’; beslektet med skala

Betydning og bruk

  1. lese vers (2) med sterk markering av rytmen;
    dele opp verslinjer i versføtter
  2. analysere og avtegne ved hjelp av elektronstråler

skaldevers

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vers (2) som er diktet av en skald (1)

sang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫngr

Betydning og bruk

  1. det å synge
    Eksempel
    • være glad i sang og musikk;
    • undervise i sang;
    • flerstemt sang;
    • måltrostens sang
  2. (enkelt) dikt, vers (2) som det hører melodi til
    Eksempel
    • stemme i en munter sang;
    • kunne mange sanger;
    • skrive en sang;
    • salmer og sanger vi gjerne hører
  3. avdeling i et dikterverk
    Eksempel
    • Arnljot Gelline. Første sang;
    • Iliaden består av 24 sanger

salmevers

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vers (2) av salme
Eksempel
  • lære salmevers på skolen

Nynorskordboka 40 oppslagsord

verserytme, versrytme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rytme i eit vers

versekunst, verskunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å kunne lage vers;
dikting på vers

verse

versa

verb

Opphav

norrønt versa; av vers

Tyding og bruk

lage vers av;
setje versa i rett orden
Døme
  • verse rangt

versbunden, versebunden

adjektiv

Tyding og bruk

som er laga på vers

versal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin versus ‘vers’, eigenleg ‘stor førebokstav i verslinje’

Tyding og bruk

stor bokstav;

vers

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vers m, n, versi m; latin versus ‘vending’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • strofa har fire vers
  2. Døme
    • syngje alle tre versa
  3. Døme
    • skrive vers
  4. del av kapittel i Bibelen
    Døme
    • evangeliet etter Johannes, kapittel 3, vers 16 el. 3. kapittelet, 16. verset (Joh 3.16)

Faste uttrykk

  • syngje på siste verset
    gå mot slutten

strofe

substantiv hokjønn

Opphav

gresk ‘dreiing’, eigenleg om rørslene på scena til koret i dei gamle greske skodespela, av strephein ‘vende’

Tyding og bruk

  1. gruppe av verslinjer som høyrer saman;
    Døme
    • ei folkevise med 36 strofer
    • del av eit dikt, ein melodi
      • nynne eit par strofer
    • i overført tyding:
  2. Døme
    • fortelje, høyre ei god strofe

Faste uttrykk

  • kjende strofer
    noko som ofte blir sagt

stevjast

verb

Tyding og bruk

(kapp)syngje;
improvisere stev (2);
samrøde på vers som ein lagar i farten

song

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫngr; av synge

Tyding og bruk

  1. det å syngje
    Døme
    • fuglesong;
    • korsong;
    • vere glad i song og musikk;
    • undervise i song
  2. (einskilt) dikt, vers som det høyrer melodi til
    Døme
    • stemme i ein glad song;
    • salmar og songar
  3. avdeling i eit diktverk
    Døme
    • Iliaden har 24 songar

skandere

skandera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin ‘stige’; samanheng med skala

Tyding og bruk

  1. lese vers med sterk markering av rytmen;
    dele opp verslinjer i versføter
  2. analysere og teikne av med hjelp av elektronstrålar