Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
85 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
blodskutt
adjektiv
Vis bøyning
Faste uttrykk
blodskutte øyne
øyne med røde og oppsvulmede årer (særlig på grunn av sinne eller rus)
Artikkelside
vedvare
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ved
(
2
II)
og
vare
(
4
IV)
Betydning og bruk
vare ved, fortsette
Eksempel
spenningen vil trolig
vedvare
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
gå i en
vedvarende
rus
;
en
vedvarende
positiv utvikling
Artikkelside
tømmermann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
foreldet
: tømrer
;
nå oftest: snekkerkyndig yrkesutøver i handelsflåten, skipstømmermann
trebukk
(1)
med særlig lange følehorn,
Acanthocinus aedilis
Faste uttrykk
ha tømmermenn
ha hodepine etter en rus
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende, stø, fast
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos en
;
stadige
gjentakelser
konstant
(
2
II)
Eksempel
gå i en
stadig
rus
som adverb
:
regelmessig
,
uavbrutt
,
alltid
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
;
stadig
vekk
;
støtt og
stadig
Artikkelside
seiersrus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rus av seiersglede, seiersstolthet
Artikkelside
rustifisere
verb
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
latin
rusticus
‘landlig’, av
rus
‘land’
Betydning og bruk
gjøre bondsk, landlig
Artikkelside
ruse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rus
Betydning og bruk
beruse
Eksempel
være
ruset
refleksivt
:
Eksempel
ruse
seg (på noe)
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
en
rusende
drikk
Artikkelside
rus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ruse
(
3
III)
Betydning og bruk
beruselse,
rangel
(
1
I)
Eksempel
sove ut
rusen
;
ta, drikke seg en
rus
ekstase
Eksempel
i begeistringens
rus
Artikkelside
rural
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
rus
‘landsbygd’
Betydning og bruk
landlig
;
motsatt
urban
Artikkelside
perial
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
impérial
kortspill,
egentlig
‘keiserlig’
Betydning og bruk
(lett) rus
Eksempel
være på en
perial
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
gammahydroksybutyrat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
signalstoff
i hjernen som òg kan framstillast syntetisk og brukast til smertedemping eller til å gje rus
;
forkorta
GHB
Artikkelside
begeistringsrus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hemningslaus
begeistring
;
jamfør
rus
(
1
I
, 2)
Døme
den nasjonale begeistringsrusen for OL på Lillehammer
Artikkelside
tømmermann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tømrar
;
no
særleg
: snikkarkunnig person som mannskap på skip
i
uttrykk
art trebukk med lange veidehorn
;
Acanthocinus aedilis
Faste uttrykk
ha tømmermenn
vere fyllesjuk etter rus
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for det
vere sein til å lære el. arbeide
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
treg, sein
tung sjø
(sjø med) store, kraftige bølgjer
tungt narkotikum
sterkt rusmiddel
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘som står fast’
;
av
sta
Tyding og bruk
ikkje skiftande
;
fast
,
jamn
,
stendig
,
stø
(
3
III)
vêret har vore stadig i haust
;
ein stadig og påliteleg arbeidskar
hyppig
,
ofte
,
vanleg
vere ein stadig gjest i teateret
;
bli seinka av stadige avbrot
vedhaldande
gå i ein stadig rus
som
adverb
: jamt,
alltid
, regelbunde
ho blir stadig verre
;
det skjer stadig ulykker
;
støtt og stadig
;
stadig vekk
Artikkelside
snurr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snurrande lyd
i
uttrykk
Døme
vere på ein snurr
–
ha ein lett rus
i
uttrykk
Døme
med hurr og snurr
–
sjå
hurr
Faste uttrykk
på snurr
på snei
Artikkelside
sigersrus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rus
(
1
I
, 2)
av sigersglede
Artikkelside
rustifisere
rustifisera
verb
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
latin
rusticus
‘landleg’, av
rus
‘landsbygd’
Tyding og bruk
gjere bondsk,
landleg
(1)
Artikkelside
russ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
slavisk
rus
, kanskje opphavleg eit namn på svenskar
Tyding og bruk
russar
;
kollektivt
: russarar, det russiske folket
Døme
han var russ el. polakk
;
vere redd for russen
Artikkelside
rusmiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rus
(
1
I)
Tyding og bruk
samnamn på alkohol og narkotika
;
rusgift
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100