Bokmålsordboka
rustifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rustifisere | rustifiserer | rustifiserte | har rustifisert | rustifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rustifisert + substantiv | rustifisert + substantiv | den/det rustifiserte + substantiv | rustifiserte + substantiv | rustifiserende |
Opphav
nydanning av latin rusticus ‘landlig’, av rus ‘land’Betydning og bruk
gjøre bondsk, landlig