Bokmålsordboka
urban
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urban | urbant | urbane | urbane |
Opphav
fra latin, av urbs ‘by’Betydning og bruk
Eksempel
- hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
- brukt som adverb:
- uttrykke seg urbant