Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
62 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
istervier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
busk
eller
lite tre av slekta pil
;
Salix pentandra
Artikkelside
pilkogger
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pil
(
1
I)
Betydning og bruk
kogger
Artikkelside
doggpil
,
duggpil
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
pil
(
2
II)
Betydning og bruk
tre med sagtaggede blader i
vierfamilien
;
Salix daphnoides
Artikkelside
kastepil
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pil
(
1
I
, 1)
en kaster med hånden, heller enn å bruke bue
eller lignende
Artikkelside
væpne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
væpna
;
av
våpen
Betydning og bruk
utstyre med våpen
Eksempel
være væpnet med pil og bue
;
væpne
seg til strid
i overført betydning
:
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
en
væpnet
konflikt
;
væpnet
revolusjon
;
væpnede
vakter
Faste uttrykk
væpnet nøytralitet
nøytralitet som bygger på våpenmakt
være væpnet til tennene
egentlig
om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt
eller
forberedt
Artikkelside
hærpil
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: pil (med særskilt merke) som ble sendt rundt som varsel om mobilisering
Artikkelside
skyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjóta
,
egentlig
‘sette i rask bevegelse’
Betydning og bruk
skyve
,
støte
Eksempel
skyte
inn penger
–
betale inn
;
skyte
inn en bemerkning
–
føye, smette inn
;
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
sette
,
stikke
(
2
II
, 4)
Eksempel
skyte
fram brystet
strekke i været
katta
skyter
rygg
stikke
(
2
II
, 4)
et nes
skyter
ut i vannet
;
fjelltoppen skjøt i været foran oss
strekke, sende ut
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
styrte
,
fare
(
2
II)
Eksempel
skyte
fart
–
(begynne å) gjøre god fart
;
skyte
fram som en kule
;
skyte
forbi i stor fart
stige
(
2
II)
et håp skjøt opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
refleksivt
:
sende av sted, avfyre skudd
Eksempel
skyt ikke på pianisten
–
se
pianist
;
de ble skutt ned og drept
;
skyte
mål i ballspill
;
skyte
(på) blink
;
skyte
med skarpt
;
skyte
skudd på skudd
;
skyte
en pil etter en
refleksivt
:
fotografere
,
filme
Eksempel
skyte
noen utescener til en film
minere
Eksempel
skyte
bort en fjellknaus
drive fram, sette
Eksempel
skyte
knopper, nye skudd
sette skudd, spire
åkeren har skutt
vokse
(
2
II)
skal si han
skyter
i været
Faste uttrykk
helt skutt
segneferdig av tretthet
skutt sats
i typografi: sats med forstørret linjeavstand
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fra seg
vise (noe) fra seg
skyte fram
skyve bakover i tid
;
framskyte
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte over målet
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
skyte på
også: utsette for kritikk
skyte sammen
samle sammen
skyte seg inn under
dekke seg bak
skyte seg
drepe seg med skytevåpen
skyte til
legge til
skyte ut
utsette; også: vrake
Artikkelside
bueskytter
,
bogeskytter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som skyter med pil og bue
Artikkelside
bueskyting
,
bogeskyting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skyting med pil og bue
Artikkelside
alvpil
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i folketro:
pil
(
1
I
, 1)
som
vetter
og
alver
skjøt mot dyr slik at de ble syke
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
kastepil
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pil
(
1
I
, 1)
ein kastar med handa, heller enn å bruke boge
eller liknande
Artikkelside
væpne
væpna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
væpna
;
av
våpen
Tyding og bruk
bu, ruste ut med våpen
Døme
vere væpna med pil og boge
;
væpne seg til strid
Faste uttrykk
væpna konflikt
våpenstrid, krig
væpna nøytralitet
nøytralitet som byggjer på våpenmakt
væpna til tennene
om riddar, krigar: i fullt kamputstyr
;
i
overført tyding
: svært godt utstyrt
eller
(føre)budd
Artikkelside
pilkogger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
pil
(
1
I)
Tyding og bruk
kogger
Artikkelside
pilsnar
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
snar som ei
pil
(
1
I
, 1)
Døme
ein pilsnar båt
Artikkelside
fare som ei pil
Tyding og bruk
renne fort av stad
;
fyke
Døme
han fer som ei pil på sykkelen
Artikkelside
pilodd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
pil
(
1
I)
og
odd
Tyding og bruk
pilspiss
Artikkelside
hærpil
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: pil (med særlege merke) som vart send rundt som varsel om
mobilisering
Artikkelside
doggpil
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
pil
(
2
II)
Tyding og bruk
tre med sagtagga blad i
vierfamilien
;
Salix daphnoides
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
giftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som inneheld
gift
(
1
I)
Døme
giftig væske
;
giftig avfall
;
giftig sopp
;
giftig pil
som skader med gift
Døme
giftige ormar
;
giftige insekt
i overført tyding:
spydig
,
syrleg
,
spiss
(
2
II)
,
vondskapsfull
Døme
ha ei giftig tunge
;
giftige kommentarar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100