Nynorskordboka
væpne
væpna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å væpnaå væpne | væpnar | væpna | har væpna | væpn!væpna!væpne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| væpna + substantiv | væpna + substantiv | den/det væpna + substantiv | væpna + substantiv | væpnande |
Opphav
norrønt væpna; av våpenTyding og bruk
bu, ruste ut med våpen
Døme
- vere væpna med pil og boge;
- væpne seg til strid
Faste uttrykk
- væpna konfliktvåpenstrid, krig
- væpna nøytralitetnøytralitet som byggjer på våpenmakt
- væpna til tenneneom riddar, krigar: i fullt kamputstyr;
i overført tyding: svært godt utstyrt eller (føre)budd