Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
85 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
nestkommanderende
substantiv
hankjønn
Opphav
av
nest
(
2
II)
Betydning og bruk
person som står nærmest under sjefen
Eksempel
han er
nestkommanderende
på skipet
Artikkelside
nestformann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nest
(
2
II)
Betydning og bruk
person som kommer like etter
formannen
i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov
;
varaformann
,
viseformann
,
nestleder
Artikkelside
tenor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
,
fra
italiensk
tenore
;
av
latin
tenere
‘holde’,
egentlig
‘stemme som holder melodien’
Betydning og bruk
mannsstemme i det høyeste leiet
den høyeste mannsstemmen i en korsats
sanger med tenor (1), tenorsanger
den nest laveste stemmen i en firstemmig sats
instrument i samme toneleie som tenor (3) tenorsaksofon)
for eksempel
tenorsaksofon
Artikkelside
meget godt
Betydning og bruk
om eldre forhold: nest beste skolekarakter
;
forkortet
M
;
Se:
meget
Artikkelside
meget
2
II
adverb
Opphav
fra
dansk
;
samme opprinnelse som
norrønt
mikit
Betydning og bruk
bare foran
adjektiv
eller
adverb
i positiv: i høy grad, svært
;
jamfør
mye
Eksempel
du vet
meget
godt hva jeg mener
;
en
meget
fordelaktig avtale
;
et
meget
godt resultat
;
det er
meget
mulig
Faste uttrykk
meget godt
om eldre forhold: nest beste skolekarakter
;
forkortet
M
Artikkelside
hekte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hechten
;
samme opprinnelse som
hefte
(
2
II)
Betydning og bruk
feste sammen med
hekte
(
1
I
, 1)
Eksempel
hekte
en kofte
;
hekte
kroken på døra
;
hekte
sammen noe
henge seg opp eller bli sittende fast i noe
Eksempel
gasspedalen
hektet
seg opp
;
hun hektet foten fast i en rot
;
alpinisten hektet i den nest siste porten
;
hekte
seg opp i detaljer
;
kan jeg hekte meg på dere?
fakke
;
arrestere
Eksempel
bli
hektet
for smugling
i fotball: stoppe ulovlig
;
felle
(
3
III
, 1)
Eksempel
spilleren ble hektet innenfor 16-meteren
Faste uttrykk
være hekta på
være avhengig av
være hekta på heroin
være veldig interessert i
jeg er helt hekta på denne serien
Artikkelside
måtelig
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
måtelig
(
2
II)
Betydning og bruk
om eldre forhold: nest dårligste skolekarakter
Artikkelside
nattfly
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fly
(
2
II)
Betydning og bruk
sommerfugl i stor familie av ulike
sommerfugler
;
Noctuidae
Eksempel
nattflyene er den nest største familien av sommerfugler i Norge
Artikkelside
kommandør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
kommandere
Betydning og bruk
marineoffiser med grad som svarer til
oberst
(1)
person som har nest høyeste klasse av et ordenstegn
Eksempel
bli
kommandør
av St. Olavsorden
Artikkelside
miniputt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mini
;
etter mønster av
lilleputt
Betydning og bruk
i idrett: utøver i nest yngste klasse
;
jamfør
lilleputt
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
neste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næstr
,
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nest
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast følgjande
;
nærmaste i rekkja
Døme
toget stoppar ikkje på neste stasjon
;
eg ser fram til neste gong vi møtest
;
vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside
hekte
2
II
hekta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hechten
;
same opphav som
hefte
(
2
II)
Tyding og bruk
hefte saman med
hekte
(
1
I
, 1)
Døme
hekte saman kjolen i nakken
;
hekte kroken på døra
hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
Døme
foten hekta seg fast i ei rot
;
alpinisten hekta i den nest siste porten
;
gasspedalen hekta seg opp
;
ikkje hekt deg opp i detaljar
;
kan eg hekte meg på dykk?
fakke
;
arrestere
Døme
rømlingane vart hekta etter få dagar
i fotball: stoppe ulovleg
;
felle
(
3
III
, 1)
Døme
spelaren vart hekta innanfor 16-meteren
Faste uttrykk
vere hekta på
vere avhengig av
vere hekta på heroin
vere veldig interessert i
eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside
måteleg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
måteleg
(
2
II)
Tyding og bruk
om eldre forhold: nest dårlegaste skulekarakter
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
mykje godt
Tyding og bruk
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
;
Sjå:
mykje
Artikkelside
nattfly
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fly
(
3
III)
Tyding og bruk
sommarfugl i stor familie av ulike sommarfuglar
;
Noctuidae
Døme
nattflya er den nest største familien av sommarfuglar i Noreg
Artikkelside
kommandør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
kommandere
Tyding og bruk
marineoffiser med grad som svarer til
oberst
(1)
person som har nest høgaste klasse av eit ordensteikn
Døme
bli kommandør av St. Olav
Artikkelside
ministerråd
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
råd
(
2
II)
Tyding og bruk
diplomatisk utsending med rang nest etter ambassadør i nokre ambassadar
Artikkelside
miniputt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mini
;
etter mønster av
vesleputt
Tyding og bruk
i idrett: utøvar i nest yngste klasse
;
jamfør
vesleputt
Artikkelside
medan
,
med
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
meðan
, opphavleg ‘med det at’
,
av
med
(
2
II)
og
den
(
1
I)
;
samanheng
med
mens
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna
;
samstundes som, på den tida
;
så lenge som
;
mens
(
2
II
, 1)
Døme
ho les
medan
ho et
;
medan
graset gror, døyr kua
;
kom deg heim
medan
det er lyst
;
du må teie
medan
du tygg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir
eller
mindre skarp) motsetning:
Døme
medan vi ikkje har mat, et dei som kongar
;
han er lys,
medan
ho er mørk
;
Åse vart nest best i skirennet,
medan
systera kom inn som nummer sju
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100