Bokmålsordboka
måtelig 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en måtelig | måteligen | måteliger | måteligene |
Opphav
av måtelig (2Betydning og bruk
om eldre forhold: nest dårligste skolekarakter
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en måtelig | måteligen | måteliger | måteligene |