Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
60 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

harmonisk mollskala

Betydning og bruk

mollskala der sjuende trinn er forhøyet;
Artikkelside

hyrdediktning, hyrdedikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i antikken og renessansen: diktning der hovedpersonene er gjetere og gjeterjenter som lever et harmonisk liv i idylliske omgivelser;
bukolisk dikting
Artikkelside

helstøpt, heilstøpt, heilstøypt, helstøypt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. støpt i én støpning
    Eksempel
    • et helstøpt båtskrog
  2. enhetlig og harmonisk;
    Eksempel
    • et helstøpt menneske;
    • et helstøpt bokverk;
    • artistens mest helstøpte album
Artikkelside

helhetlig, heilhetlig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller tar hensyn til helheten;
harmonisk
Eksempel
  • i politikken må en legge vekt på helhetlige vurderinger og løsninger;
  • mange av setrene har et helhetlig preg
Artikkelside

harmonika

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk harmonica; av latin femininum av harmonicus ‘harmonisk’

Betydning og bruk

fellesnavn på flere musikkinstrumenter, særlig om munnspill og trekkspill
Artikkelside

harmonikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harmonikos ‘samstemt’

Betydning og bruk

  2. måte som harmonier settes sammen på i et stykke, en sjanger eller lignende;
    harmonisk utforming
Artikkelside

formsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans (1) for vakker og harmonisk form (1)
Eksempel
  • ha god formsans
Artikkelside

vellyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

harmonisk lyd, velklang, eufoni
Eksempel
  • toner med klang og vellyd
Artikkelside

velklang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klang som lyder harmonisk
Eksempel
  • velklangen i et orkester;
  • et dikt med velklang
Artikkelside

velformet, velforma

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

  1. velskapt, med god form
    Eksempel
    • et velformet ansikt
  2. Eksempel
    • en velformet tale
    • i språkvitenskap: grammatikalsk, i samsvar med innfødte språkbrukeres språkfølelse
      • en velformet setning
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

likevektig

adjektiv

Tyding og bruk

avbalansert, harmonisk;
Artikkelside

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassikar

Tyding og bruk

  1. som høyrer til antikken
    Døme
    • klassisk arkeologi
  2. Døme
    • eit klassisk arbeid;
    • ein klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. rein, harmonisk
    Døme
    • ein klassisk profil
  4. som høver godt;
    Døme
    • eit klassisk døme;
    • ein klassisk replikk;
    • eit klassisk tilfelle

Faste uttrykk

  • klassisk danning
    danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin
Artikkelside

einharmonisk

adjektiv

Opphav

frå bokmål enharmonisk, av gresk enharmonikos ‘samstemd’; jamfør harmonisk

Faste uttrykk

  • einharmoniske tonar
    tonar med same tonehøgd som blir skrivne ulikt, til dømes hiss og c;
    jamfør hiss (1
Artikkelside

harmonisk mollskala

Tyding og bruk

mollskala der sjuande trinn er høgd;
Sjå: harmonisk
Artikkelside

hyrdingdikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i antikken og renessansen: dikting som skildrar livet i enkle, naturlege, landlege forhold med gjetarar og gjetarjenter som lever eit harmonisk liv i idylliske omgjevnader;
bukolisk dikting
Artikkelside

heimeliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liv i heimen
Døme
  • eit harmonisk heimeliv;
  • skilje arbeidsliv og heimeliv
Artikkelside

heilsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som har med alle delar og i godt samspel;
Døme
  • gje ei heilsleg skildring av stoda;
  • ei heilsleg ordbok over norsk måltilfang;
  • eit heilsleg kunstverk;
  • eit heilsleg kultursyn og livssyn
Artikkelside

heilskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller tek omsyn til heilskapen;
harmonisk
Døme
  • få til ei heilskapleg løysing;
  • eit heilskapleg preg
Artikkelside

heilstøypt

adjektiv

Opphav

jamfør støype

Tyding og bruk

  1. som er laga i éi støyping;
    som er av same materialet heilt gjennom
    Døme
    • heilstøypte statuar
  2. harmonisk og samanhengande;
    Døme
    • ein heilstøypt personlegdom;
    • eit heilstøypt verk
Artikkelside

harmonikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harmonikos ‘samstemd’

Tyding og bruk

  2. måte ein set harmoniar saman på i eit stykke, ein sjanger eller liknande;
    harmonisk utforming
Artikkelside
Side 2 av 4